“Karmakontoret, værsågod?”

Man skal passe seg for karmakontoret, sann mine ord. Nå har jeg skrytt til gud og hvermann i fler år over at jeg ikke er allergisk mot noe, annet enn kanskje paprika som omtrent gir meg spontane brekninger. Om det kommer av intoleranse, allergi eller bare en eller annen mental forstyrrelse er uvisst. Vel, nå har karmakontoret bestemt seg for å ta meg litt å ørene, og gjett som som seriøst burde slutte å spise tomater? Riktig. Jeg har i lang tid, så lenge at jeg egentlig ikke husker når det startet, vært plaget med utslett under munnen og gjerne på haka. Stort sett har det ikke plaget meg noe særlig, men tidvis har det vært både ømt og hissig - og jeg har igrunn konkludert med at.. sånn er det bare. Irriterende og mindre pent, men likevel der.

Etter at jeg testet Seaweed-kremen fra The Body Shop gav det seg liksom litt, og plutselig en dag var jeg helt fin. Ikke et snev av hverken rødhet eller utslett. "Jøss!", tenkte jeg, denne kremen måtte jo være magisk? Vel, slike illusjoner er sjeldent evigvarende, og her forleden natt, når jeg ikke fikk sove og lot tankene sveve fritt omkring, slo det meg - det eneste jeg ikke hadde gjort på en stund var å spise tomater. Røde, deilige tomater. Og jeg som kan maule dem som snacks foran TVen? Et kjapt søk i Google bekreftet mine verste mistanker, treff på treff kunne fortelle om barn og voksne med intoleranse for tomater - med utslett rundt munn som resultat. Ettersom jeg ikke umiddelbart stoler på tankene som kommer luskende etter mørkets frembrudd bestemte jeg meg for å teste dette, og Øyvind kjøpte en pakke Dulcita-tomater til meg - som i skrivende stund er min absolutte favoritt. Jeg spiste fire stykker, og hva skjer? Jo, allerede i kveld har jeg begynt å få utslett under ene munnvik, nedover mot haka.

Så, hva er moralen?
Man skal passe kjeften sin, for tenk!

Nå står ikke verden..

..til påske? Vel, det håper jeg da at den gjør, for jeg har store planer om å se mamma og pappa igjen rundt den tiden der. Idag kom det nemlig intet mindre enn to A4-konvolutter i posten, med mitt navn påtrykt dem begge. Den ene var åpen, så jeg var igrunn litt spent på om den hadde noe innhold - og skulle du sett.. den inneholdt de fire Nemi-bladene jeg har etterlyst siden 3. desember! Ikke nok med det, men den konvolutten som fortsatt var intakt inneholdt faktisk første nummer av Nemi for 2009 også, kanskje i håp om at jeg skulle få lyst til å abonnere i et år til? Nei, jeg kan dessverre ikke si at lysten meldte seg, men nå har jeg iallfall hele fem Nemi-blader å kose meg med - og jeg satte veldig stor pris på å endelig få komplettert abonnementet jeg forskuddsbetalte i slutten av 2007. Jeg fikk nemlig aldri bladene som skulle blitt sendt fra Oslo den 3. januar heller, med mindre det var de som kom frem idag - og ble nødt til å sende mail og mase igjen. Misforstå meg rett, nå klager jeg overhodet ikke på kundebehandleren, men jeg syns det er ganske skremmende at det skal ta hele to måneder å få tilsendt fire blader til Trondheim fra Oslo. Kanskje en eller annen postansatt så sitt snitt til å lese Nemi, siden konvolutten likevel var åpen? Hva vet jeg. Jeg er iallfall fornøyd med at saken omsider er ute av verden.