Jul i november?

Jeg regner egentlig med at det er unødvendig å opplyse om dette, men jeg er altså frisk igjen. Det hender jeg har litt grums i sjiraffen enda, men det er hverken ubehagelig, slitsomt eller farlig. Det er helt fantastisk! Dog, siden det alltid må være noe klager jeg i disse tider over denne forbannede mørketiden. Joda, jeg kommer fra Det Høye Nord™ og der hadde vi det tidvis ganske så mørkt, men hos meg er dette noe om tydeligvis blir verre og verre for hvert år. Jeg blir sliten, trøtt og uopplagt, og det er uendelig.. vel, slitsomt. Nå funderer jeg faktisk på om jeg skal spare til en sånn gadget som gradvis vekker deg ved å simulere soloppgangen, men som kjent.. alt som faktisk kan hjelpe en stakkar koster jo flesk.

Deretter er det dette med jul. Ja, idag skriver vi 28. november, og jeg er allerede møkklei alle som maser om jul. Ikke nok med det, for i naboblokka bor det folk som allerede har tent adventsstjerna, og vi har ikke engang rukket å komme til 1. søndag i advent! Jeg skjønner ikke hvorfor folk insisterer på å stresse så jævlig. Hvor er kosen i det? Folk henter frem julepynt, vasker og rydder, henger opp julegardiner, pynter juletre - joda, jeg vet om folk som faktisk har pynta juletreet allerede, baker de sju sortene - eller gjerne dobbelt så mange, erstatter de vanlige stueplantene med julestjerner i massevis, og deretter syter de over hvor utrolig slitne de er. Hvor ble det egentlig av kosen? For meg var jula tiden hvor søsknene mine var hjemme, og hele familien var samlet. Det tiden vi spilte brettspill og spiste god mat. Slett ikke tiden hvor det hele handler om hvem som bruker mest penger på ubrukelige ting som blir byttet så snart butikkene åpner likevel, eller tiden hvor det handler om å overgå naboen i blinkende, amerikansk-inspirert julepynt. Barndomsminnene mine vil alltid være fine, og det hender jeg savner det å være fem år og late som om at jeg ikke skjønte at julenissen var min yngste storesøster, men jula er ikke lenger det den en gang var.

La meg nå understreke at jeg fortsatt setter pris på disse dagene hvor det strengt tatt ikke skjer så veldig mye. Jeg setter pris på å se igjen familie, enten det er fra min eller Øyvinds side, og det er alltid koselig å se igjen venner man kanskje ikke får sjansen til å snakke så mye med ellers i året. Jeg er glad for at pinnekjøtt endelig er tilgjengelig igjen, og jeg gleder meg stort sett alltid til familiemiddagen. Å ha gyldig unnskyldning til å dolle seg opp litt ekstra er bare en liten bonus. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det ikke går an å ha det sånn hele året? Hvorfor må så mange ha en viss årstid, en viss dato å henge dette på? Hvorfor kan man ikke ta seg tid til å være sammen med familien, uten at det må være en fastsatt dato på kalenderen? Jeg bryr meg ikke om disse gavene, det er ikke det som er viktig for meg. En gave som blir gitt på en helt vanlig dag, helt uforventet, er en gave som betyr så uendelig mye mer - hvor er vel gleden i å forvente en gave? Og hvor er gleden i å gi en gave som forventes?

Julen 2009 skal tilbringes sammen med min eldste storesøster og hennes familie, samt Øyvinds familie, dersom alt går etter planen. Med tanke på at svineinfluensaen herjer landet denne vinteren er vi nødt til å ta visse forbehold, men dersom folk holder seg friske er det altså det som står på agendaen. Det er ikke så ofte jeg får sjansen til å se søsknene mine og deres familier lenger, så jeg er veldig glad for hver eneste sjanse som dukker opp. Nevøer og nieser vokser opp med lynets hastighet, og det er nok ikke så veldig lenge til de selv har sine egne familier å tilbringe de dyrebare fridagene sammen med. For det er sånn det er når man vokser opp. Man får sine egne familier, sine egne venner, og sitt eget liv å forholde seg til. Man har ikke lenger tid eller mulighet til å opprettholde gamle tradisjoner, og kanskje man et eller annet sted på veien endrer syn på ting man trodde var den største selvfølgelighet som barn? Jeg vet iallfall at jeg setter uendelig stor pris på begge familiene mine, og det trenger sannelig ikke være jul for at jeg skal kose meg sammen med noen av dem.

Vis venner og familie at du bryr deg om dem året rundt!