The ever so sweet Michélle has awarded me with the “One Lovely Blog Award”, and tagged me to share 7 facts about myself with all of you.

1. I absolutely hate the sound of someone sucking on an icicle.
2. One Tree Hill makes me cry almost every time I watch the show.
3. Several of my ribs have been broken, due to.. pneumonia!
4. I get mad if someone is chewing with an open mouth. Real mad.
5. I very seldom wear makeup, and never a “full face”!
6. “Joey” from Dawson’s Creek could have been me as a youngster.
7. I’m a Shopaholic. OK, that’s not a new fact!

I’m sorry if some of you already knew some of these, but I tried to come up with some facts you didn’t already know. Now, time to tag some of you lovely bloggers out there, and I choose..

Ingrid “Sneezingpanda Make-up”
Aina “Pudderkvastrabagast”
Karianne “Neglelakkmani”
Licota “Licotas skriblerier”
Monica “MonicaTang”
Pernille “Stars and Pink”
Jangsara “Makeup Your Jangsara”

.. som gjør dem så forbannet vanskelige å like? Nok ei helg er over, men det har vært ei kjempebra helg på alle måter! På torsdag kom nemlig min eldste søster og hennes mann på besøk, og de hadde med seg vesle Dennis. Selv om navnet tilsier at dette burde vært en skikkelig rampegutt kan jeg informere om at Dennis er en veldig stille og forsiktig Chihuahua med bøttevis av sjarm. Det er ikke så ofte jeg ser søsknene mine, siden vi alle bor på hver vår kant av landet – og i utlandet for den del – så det var veldig, veldig koselig å se både dadda og Sten igjen. Det merkes forøvrig at jeg ikke er fjortis lenger, for det er ikke lenger noe problem å oppholde seg i samme rom som henne, og det er en god ting! Med tanke på at jeg nettopp har rundet de sagnomsuste 30 burde det vel egentlig bare mangle også. Mamma, som har forelsket seg fullstendig i Trondheim, hadde selvsagt avtalt med de andre to at hun skulle dukke opp på nok et overraskelsesbesøk, så rundt midnatt dukket også hun opp her igjen. På lørdag var vi kjempeheldig med været, så vi fikk tatt oss en tur inn til byen. Etter noe om og men bestemte vi oss for å lunche på “Lille Pizza og Sånn”, og jeg hadde helt glemt at maten der er fantastisk! I gammel tradisjon ble det italiensk pizza med smørsaus på meg, og en flaske Chablis på deling. Som de fleste andre helger skulle jeg ønske at den hadde vært minst dobbelt så lang, men kanskje spesielt denne. Vi har hatt det kjempekoselig sammen, spist god mat og bare hatt det generelt hyggelig, og jeg håper det ikke blir altfor lenge til neste gang vi sees. Kanskje til jul? Å ha Dennis i hus har ikke gjort lengselen min etter kjæledyr noe mindre, for herligere hund skal man lete lenge etter. Nå er han riktignok veldig bortskjemt, og altfor vant til å henge på en eller annens arm, men det er lite som er mer koselig enn å ha en varm liten skapning som ham i fanget.

Det merkes at høsten er kommet, for med høsten kommer humørsvingningene mine. Jeg hater at det blir kaldere, at været blir våtere og mer dystert, og at det blir mørkere hver eneste dag. Jeg hører folk snakke om kuldegrader, og jeg ser ikke frem til at Kong Vinter igjen kommer på besøk. Høsten gjør meg nedfor, og da setter tankene igang med å spinne intrikate nett jeg har vanskelig for å komme meg ut av. Jeg går meg fast i negative tankemønster, og jeg skjønner liksom ikke helt meningen med noe som helst. Men! Makeup gjør meg i bedre humør, så ikke bli sjokkert om det kommer noen fargeglade innlegg om ikke altfor lenge.

Det var det der med å skrive for seg selv versus å skrive for andre da, og jeg har mer enn en gang proklamert at jeg skriver for meg selv. Jeg gjør jo det. Skriver for meg selv altså, så derfor har jeg vel igrunn bestemt meg for å gå tilbake til å skrive på norsk. Kanskje det kan inspirere meg til å skrive mer enn jeg har gjort i det siste? Kanskje jeg bare skal gå for den opprinnelige idéen jeg hadde om å skrive makeuprelaterte innlegg på engelsk? Uansett, jeg beholder menyene og overskriftene på engelsk inntil videre. Kjenner jeg meg selv rett kan jeg glatt finne på å ombestemme meg tre-fire ganger til i løpet av kvelden.

Ellers skjer det ingenting. Jeg har ikke vært på skolen siden tirsdag, både fordi vi har hatt undervisningsfri og fordi det er bekreftede tilfeller av Svineinfluensa nå, og da kan jeg ikke ta risikoen det er å bli smittet. Heldigvis oppdateres It’s Learning, og jeg har fått levert min første innlevering i typografi! Det er egentlig ganske uvant å jobbe såpass praktisk som vi faktisk gjør på NKF, men det er ikke noe problem når jeg får lov til å bruke Macen min og gjøre ting på min måte. Jeg var en periode litt redd for at jeg kanskje måtte legge hele studiet på hylla, men jeg er ganske sikker på at jeg kan gjennomføre – og det på en bra måte. Jeg må liksom bare finne ut hvordan jeg skal løse oppgavene mine når jeg ikke kan gjøre det helt som alle de andre.

Oktober blir en bra måned. Ikke bare skal vi se John Cleese live, men det er også tiden for UKA09. Personlig syns jeg vel artistene ifjor fristet mer enn iår, men jeg vil svært gjerne få med meg gjenforeningskonserten til Gåte, 80-talls festen med Aqua og konserten til Paperboys. Jay-Z hadde vært kul å få med seg, mest fordi det er en relativt stor artist, men jeg akter ikke betale 700,- (pluss ledsager) for å se ham. Nå gjenstår det bare å se om de har et bedre opplegg for handikappede denne gangen, for jeg har ingen planer om å betale i dyre dommer for så å bli plassert såpass langt bak i teltet at jeg må bruke fantasien min for å skjønne hvem som står på scenen til enhver tid. Når jeg betaler akkurat det samme som alle aldre, så forventer jeg også at jeg kan få sitte på en sånn måte at jeg både kan se og høre artistene! Jeg trenger vel ikke si at jeg var skuffet etter UKA07? Det koster arrangørene så utrolig lite å ta med seg en rullestolbruker eller to med på laget for å komme med innspill om hvordan de kan gjøre opplevelsen god for oss også. Joda, jeg skjønner dette med sikkerhet og denslags, men det burde ikke være så veldig vanskelig å lage den samme “rampen” nærmere scenen?

Videre håper jeg at de ansvarlige på Samfundet gjør sitt for at den eneste tilgjengelige inngangen faktisk blir tilgjengelig, og at området rundt heisen blir ryddet sånn at det er mulig å komme seg frem med en rullestol, enten den er elektrisk eller manuell. Jeg er ikke typen som sitter på gjerdet og venter på at de ansvarlige skal skjønne selv hva som funker og ikke funker, men jeg har i løpet av mine to år i Trondheim enda ikke nådd frem til noen som har tatt meg alvorlig nok til å få ryddet opp i dette til tross for at jeg har sendt mailer i øst og vest. I anledning UKA09 gjør jeg et siste forsøk, og har nok engang sendt en mail til UKA-arrangørene vedrørende dette. Så er det vel bare å vente og se om det skjer noe denne gangen?

And if anyone out there followed my blog in English, please let me know!

There’s no excuse, but I haven’t felt like blogging for a long time. I don’t wanna turn into one of those bloggers I detest, so I’ll refrain from pouring my guts out about what I ate for dinner yesterday, and how much I just have to fill my blog with page after page of meaningless ranting.

Last weekend was one of the best weekends I’ve had in a long time. We went on a trip with one of Color Line’s newest boats, M/S Color Magic, from Oslo to Kiel and back. What a size! I can honestly say that I’m not the biggest fan of boats, not since the dreadful trip with Hurtigruta a couple of years ago, but I can hardly wait for the time and possibility to take another trip. Everything was accessible by wheelchair, and next time I’ll try to take my electric wheelchair instead of the regular one. On board there was all kinds of facilities, like restaurants, shops, places to party, bars and so on. Something for everyone! We spent quite some hours at Manhattan Bar on the 7th deck, where I discovered my new favorite drink: Sour Appletini. I drank the total of 5 or 6, and that’s a lot to be me, in addition to a Sex on the Beach, a Piña Colada, an absolutely dreadful Banana Daiquiri and a couple of Captain Morgans – naturally during the whole weekend. It was delightful to experience a bar where they actually had all the needed ingredients, and bartenders with enough knowledge to mix everything that was offered. Apart from being social we spent some money in the tax-free store where we bought some liquor and naturally some sweets. I cannot leave those M&Ms behind. We got a bottle of Caol Ila 12 years old Single Malt, Bacardi Apple (for making those Sour Appletinis at home), Sheridan’s Original Double Irish Liqueur, and a bottle of Malibu Tropical Banana Rum for the grand total of 874,- NOK. If we had bought the same at Vinmonopolet, the grand total would have been no less than 1733,- NOK. Am I the only one who thinks it’s outrageous?

The last evening we decided to eat at Oceanic á la Carte Restaurant, and I can honestly say that it was the best food I’ve ever had at a restaurant! I had veal, and it was the tenderest veal I’ve tasted. So good! I was also very pleased with my experience with the Tapas Bar and Mama Bella Pizza Ristorante, and the coffee at Café Oriental was really good. I even had a piece of Irish Cream cake, which looked like it had been covered in shimmering nail polish. Very nice, but it tasted pretty much as it looked. Apart from talking about the food, I have to thank those who traveled with us and made the trip unforgettable. Thank you so much for a great experience, and I hope we’ll get the chance to do it all over again soon, hopefully also including my parents!

On Friday the 7th I turned 30, and I seriously don’t understand why people keep whining about turning 30. It didn’t feel any different than the other birthdays, and I’m not feeling depressed or anything. My Friday started with a text message from André just past midnight, who was the very first to congratulate me. Since it has become somewhat of a tradition to send an e-mail to Nattønsket (a Norwegian radio program) on NRK P1, I decided to try again this year and once again I got my message read and my song played. “Brown Eyed Girl” with Van Morrison. My song. I counted 46 messages on Facebook, all sent to congratulate me, and I got a few text messages and phone calls as well. Thank you all for the sweet comments, and all the attention! I really appreciate it, and I love you all for thinking about me. As I’ve already bragged about, I got my beloved Mac Pro from Øyvind. My mom and dad sent me a decent amount of money, and my oldest sister and her family sent me a very nice black lantern, and two big candles to put inside the lantern.

I had this strange feeling all Thursday, thinking that my mom would mysteriously appear to visit me on my birthday, but as I spoke to her on the phone earlier that day I figured that my instincts was playing a trick on me. I could not quite shake the feeling though. I knew she had texted Øyvind about something he refused to share with me, but I have no clue to what she wanted. Maybe she wanted him to get me something special for my birthday? Friday came, and we spent most of the day outside. The plan was originally to go out for dinner some time during the evening, but the weather was extraordinary nice and warm, so we ended up just walking around in town after school, having a burger and an ice cream at McDonalds, watching all the people everywhere. I knew that we would start lessons about Adobe Illustrator on Monday, so I wanted to go look at some pen tablets at Eplehuset. It’s impossible to draw anything with a mouse, at least to me, and a pen tablet would be perfect. I found a gorgeous medium sized Wacom Intuos4 Pen Tablet, which turned out to be the top model from Wacom. Eplehuset even had a 20% discount on it in their new store! I feel like the biggest Apple-geek ever right now, but I’m really glad that there is accessories for my Mac that will make my days at school a lot easier. Anyway! It’s no secret that I absolutely love sitting outside watching people passing by whenever the sun is out, so we went to Bær og Bar for a cold beer. Meanwhile mysterious things was going on without my knowledge! Turned out that my mom actually had decided to surprise me with a visit since it was my birthday and all, and that my gut was correct the whole time! When we got home there was a suitcase in the hallway, and it looked strangely familiar. But still no mom. Suddenly the doorbell rang, a very familiar voice said: “Flower delivery!”, and there she was!

Thank you mom, for thinking of me and for taking the time to visit us!