Don’t you just hate it when Windows suddenly decides that you’ve done enough, and you get “an unexpected error” in the program you’ve been working with for an hour? The program closes, and of course it’s been a few minutes since your last save. I hate that. Intensely. One can do a lot of things in Photoshop during a few minutes, I tell you, and it’s a royal pain in the butt to have to save every second – just in case. Thank God, I’ll soon be the owner of another preeeecious Mac!

The Specs:
• 2,93 GHz Quad-Core Intel Xeon “Nehalem”
• 8GB (4×2GB) 1066MHz DDR3 ECC SDRAM
• ATI Radeon HD 4870 512MB GDDR5
• 1TB Serial ATA 3Gb/s 7200-rpm 32MB cache
• 18x SuperDrive (DVD±R DL/DVD±RW/CD-RW)
• Apple Keyboard with Numeric Keypad
• Apple Wireless Mighty Mouse
• Apple LED Cinema 24″ Display

More technical information can be found here.

5 days ago, on July 15th, I got an e-mail from Øyvind. He was sitting right across the table so I thought it was a little weird, but on the other hand I’m quite used to getting e-mails from him with jokes, pictures, or some geeky article to read. Then I read the heading, and it said “happy birthday!” – but my birthday is still three weeks away? When I opened the e-mail I discovered that he had ordered the best, and possibly most expensive birthday gift ever, a Mac Pro! No, I’m not talking about makeup for a change, I’m talking about the gorgeous computer from Apple Inc.! I’ve been lemming a “real” Mac ever since I bought my black MacBook, but as already said, they are not cheap. When I got accepted into school this summer I knew that I had to buy me a stationary Mac sooner or later, because it’s impossible to work with graphics on a computer like mine. My screen is kinda funky, displaying the colors differently depending on the angle you look at it from, and the whole computer is getting more and more outdated every day. Since Mac is also known to be the tool of the trade for us graphic designers, and as I’m planning on becoming a mighty good one too, I naturally need to have my tools ready. And now I do!

Thank you so much Øyvind, for what must be the best birthday present ever. I love you very much! It means a lot to me to have your support, and to know that you have faith in me.

Hva hadde vel livet vært uten gadgets? Jeg har lenge hatt en svak interesse for fotografering, og for noen år siden kjøpte jeg meg et Panasonic Lumix FZ5-digital kamera. Det er et flott kamera til mitt bruk, og da jeg kjøpte det valgte jeg nettopp det kameraet fordi det var “kjapt på avtrekkeren”. På den tiden tok jeg nemlig haugevis med bilder av chinchillaene mine, og jeg var drittlei av å kun sitte igjen med bilder av haler! Om du ikke vet hva en chinchilla er, så er dette en utrolig herlig gnager med bøttevis av personlighet, ..og lopper i bakbeina. Ja, ikke faktisk utøy da, men det er så og si umulig å få en chinchilla til å sitte rolig, med mindre du har vært heldig å fått deg en av den sjeldne, rolige sorten. Jeg har vært oppdretter av disse fantastiske dyrene i 8 år, men la hobbyen på hylla når jeg flytta til Trondheim – mye fordi det er umulig å finne leilighet som både er tilrettelagt og hvor det er tillatt med dyrehold. Uansett, jeg er fortsatt kjempefornøyd med kameraet mitt – og jeg er sikker på at jeg hadde blitt enda mer fornøyd om jeg bare hadde giddet å lese bruksanvisningen for å kunne bruke alle innstillingene korrekt – men jeg syns det er ganske stort, og det blir liksom et tiltak å ta det med seg, med mindre vi skal noe spesielt. Derfor hadde jeg lyst på et lite, lett og kompakt kamera, og begynte å snakke med Øyvind om dette. Han kunne også tenke seg et kamera som man alltid har tilgjengelig i vesken eller i en lomme, og vi ble enige om å skaffe oss et sånt et. Etter å ha surfa litt rundt på nett, og kikket på alternativer og tester, fant vi ut at vi skulle gå for Canon Digital Ixus 80 IS – og sånn ble det. Øyvind har satt seg inn i alle funksjonene ved det, og forsøkt å lære meg endel av det også, og så langt er vi begge kjempefornøyde med kameraet! Litt av tanken min bak var å ha muligheten til å ta snapshots når vi er ute og finner på ting, som kan pryde innleggene mine.

Tiden går skremmende fort, og vi har allerede nådd september måned. Det er ikke mer enn fire måneder igjen til jul, jo. Jeg syns ikke det er lenge siden det var jul, og Øyvind var hjemme på en ueeeendelig lang juleferie – noe det selvsagt bare virket som for meg. Bodil sa det idag, at været ute skulle tilsi god temperatur med solskinn og klar blå himmel, men idag var det slett ikke så varmt ute som det kunne se ut som. Høsten er her, og det er rett tidspunkt å dra på seg en forkjølelse på fordi man tror det er varmere ute enn det egentlig er. Tror jeg skal luske innom en klesbutikk og finne meg et skjerf, eller et sjal. Det er fortsatt ikke for kaldt til å dra på skolen med hettejakke, så lenge det varer, men det hadde nok vært bedre med noe som varmer litt i halsen. Det hjelper iallfall meg med å holde varmen. Det skinner vel kraftig igjennom, men jeg er ikke en av høstelskerne. Det er en vakker årstid, for all del, men hakk i hæl følger vinteren, og det er den årstiden jeg liker aller minst. For meg er høsten kun et tegn på at vi går mørkere, og kaldere tider i møte, og jeg syns ikke det er videre koselig. Gi meg lys, skinnende sol, varme og muligheten til å gå lettkledd – da er jeg i mitt ess!

Igår brukte jeg og Øyvind fler timer på å rydde på plass DVD-samlingen, og sette filmene i hylle sortert etter alfabetet. Endelig, jeg er vel heldig som har verdens søteste kjæreste! Jeg er pedantisk når det kommer til orden i sysakene, og der gjelder spesielt at ting er sortert etter størrelse, farge og gjerne alfabet. Igjen, jeg er rimelig sikker på at jeg lider av OCD på et eller annet plan.. Uansett syns jeg det er kjempegreit å ha en samling det er lett å finne fram i, spesielt når den inneholder 400+ eksemplarer – og til stadighet vokser, det er alltid noen som vil låne noe og lurer på hvor de skal finne akkurat det de leter etter. Kryssjekket dessuten filmene jeg har her med lista mi, og på den måten fant jeg ut at jeg mangler to DVDer: “Flatliners” og “Lilja 4-ever“. Sistnevnte vet jeg at noen har lånt, så den skulle vel være grei å finne igjen. Førstnevnte var ingen spesialutgave, så dersom jeg ikke finner den igjen får jeg heller kjøpe en ny. Jeg har forøvrig dobbelt opp av et par filmer (ulike utgaver), så det kan hende jeg legger dem ut for salg – om du skulle være interessert.

Og så har jeg så uendelig lyst til å handle hos Dragens Hule, for Tom selger så utrolig mye kult. Da han jobbet hos Avalon i Oslo var jeg alltid innom for en prat når jeg var på den kanten, og kom alltid ut med armene fulle av kule ting. Nå som Tom har startet opp sin egen nettbutikk, har jeg ikke akkurat mindre lyst til å handle hos ham – og jeg håper jeg får anledning til å besøke ham i den fysiske butikken han åpner i oktober! Lykke til, vennen – jeg håper det går superbra, og at dette er en butikk som kommer til å ekspandere og bestå i lang, lang tid fremover. Bare så synd at kontoen min ikke er like glad i å støtte butikken økonomisk, som jeg er.

Nå er jeg uendelig lei av dette med ulike mailadresser, og det å måtte logge inn på en drøss forskjellige steder for å sjekke dem alle. Derfor har jeg nå satt på videresending av alle de aktive mailadressene mine til gmail-kontoen, slik at det holder å sjekke bare den – og det kan jeg jo gjøre via nett, uansett hvor jeg er hen i verden. Kjekt? Håper det løser problemet. I tillegg kan jeg velge hvilken mail jeg ønsker å sende fra, sånn at jeg kan sende fra enten student-mailen, privat-mailen eller gmailen med et kjapt tastetrykk.

Nå har jeg eid det lille vidunderet mitt i ca. to døgn, og jeg må innrømme at jeg hadde mest lyst til å kaste den ut vindu igår tidlig. Hvorfor? Fordi det forbannede “rælet” av et operativsystem den kommer med er helt ubrukelig. Jeg nevnte jo at det var på norsk, sant? Og i tillegg så var på en måte menyen/knappene fastlagte, og det var klin umulig å finne noe av det man hadde bruk for. Dermed ble det til at jeg bestemte meg for å installere Live CD eeeXubuntu, på engelsk, og brått ble jeg så mye mer fornøyd enn jeg var til å begynne med! Riktignok har jeg ikke fått slått av den irriterende tapping-funksjonen på museplata, men jeg antar at en eller annen kommer med en tweak etterhvert.

Den har dessuten vært gjennom den store ildprøven, nemlig semesterets første forelesning! Og jeg kan meddele at “Lille” bestod med glans. Batteritiden er ikke så mye å skryte av, og det er et kjent problem med PC900, men i og med at hovedoppgaven til “Lille” er å passe på notatene mine – og det er stikkontakter bakerst i auditoriene hvor rullestolplassene er, er det ikke noe problem å putte den lille laderen i veska. Kommer nok til å slite litt en stund fremover, siden jeg veksler så mye som jeg gjør mellom stasjonær PC, MacBook og Eee hva tastatur angår, men jeg blir vel vant etterhvert.

Konklusjon: ASUS Eee PC900 er verdt 2590,- og jeg angrer ikke på kjøpet.