Idag kom dommen fra NAV, jeg har fått klarsignal til å studere ved NKF! Jeg er kjempelykkelig, for dette gjorde min kommende hverdag sinnssykt mye lettere – og jeg kan begynne på morsomme studier uten å vite at det går ut over noe annet, økonomisk sett. Dermed går studiekontrakten min i posten på mandag, og jeg er herved kommende studine ved NKF fra høsten 2009! Gud, det kjennes godt, og jeg gleder meg virkelig til å starte. Nå har jeg også meldt meg på obligatorisk forkurs i “tegning, form og farge”, og jeg tror det blir kjempespennende å endelig få sjansen til å studere noe kreativt, så vel som praktisk. Jeg har mange ganger vært lei meg for at jeg lot meg overtale til å gå allmennfag den gangen jeg skulle begynne på videregående, men nå får jeg likevel sjansen til å prøve meg på det som virkelig frister. Jeg gleder meg!

Ellers har dagen idag vært fantastisk på alle måter. Sol fra skyfri himmel, 20 grader ute og bare luksus! Var en tur i byen, uten noen spesiell grunn, og kunne for første gang på lenge gå ute uten ytterjakke! Så utrolig deilig. Etter å ha spist cheeseburger (med ekstra ost) på McDonalds, og irritert meg over den forbaskede russen som oversvømmer byen på denne tiden, gikk vi tilbake til Solsiden og avsluttet med en is på Cielo. Har jeg nevnt Cielo? Det er helt klart den beste isen i byen, og etter at man selv kunne velge hvor mye is man vil ha i begeret har det blitt fast rutine å gå innom der når været er bra. De har så mange fantastiske smaker at det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om hvilken som er best, men mangosorbéen deres er helt himmelsk. Ellers kan jeg trygt anbefale Kid Surprise (Kinder), Lakris, Whisky Cream, Dolce Latte og Krokan. Nam! I følge værmeldingen skal været holde seg bra imorgen også, før temperaturen igjen faller og regnet kommer tilbake. Håper bare ikke drittværet blir langvarig, for alt blir så mye bedre når været er bra.

Jeg har forresten fått meg en enhjørning! En helt egen enhjørning. Han heter Foxtrot. Behovet for hell og lykke er nevneverdig stort for tiden, og hva er vel da bedre enn å ha en egen enhjørning? Foxtrot levde i aller høyeste grad opp til forventingene da prislappen hans på magisk vis ble redusert med 100,- kroner, og nå sitter han fornøyd ved siden av PC-skjermen min og venter på sitt neste oppdrag.

Jeg mener på ingen måte å klage, men jeg blir alltid perpleks når planetene overrasker meg med å faktisk snurre med meg, istedet for mot meg. De siste dagene har vært så utrolig lette, og bekymringene har liksom bare løst seg opp foran nesen på meg. Riktignok er nakken min vrang igjen, og det er ubeskrivelig slitsomt, men det er utrolig hvor mye det har å si at andre ting løser seg uten de store anstrengelsene. Jeg har for eksempel vært i møte med NAV denne uka ang. studiene ved NKF, et positivt møte såvidt jeg kan skjønne. Jeg har også vært i samtale med kommunen, og en av rådgiverne på skolen som også tok meg med på omvisning! Jeg elsker skolen. Det ser ikke ut som en skole, i det hele tatt, men minner veldig mye mer om avislokalene til “Avisgjengen”, om noen husker den ungdomsserien fra NRK. Jeg fikk svar på alle spørsmålene jeg hadde, og alt var positivt. Hadde ikke vært der lenge før jeg var overbevist om at jeg virkelig vil studere der, så nå mangler igrunn bare svaret fra NAV.

Ellers skjer det rimelig mye for øyeblikket, og det lover jeg å komme tilbake til. Jeg holder på med en spinoff i kulissene, en blogg som muligens skal overta makeup og shopping innleggene mine, selv om jeg fortsatt er usikker på hvor lurt det egentlig er. Jeg frykter selvsagt at denne vil dø litt, så jeg burde jo egentlig bare holde meg til min opprinnelige idé om å kjøre ut de spesifikke innleggene å engelsk. Beklageligvis har jeg åpenbart glemt akkurat det når jeg skrev de siste innleggene, men det er vel bare en vanesak. Samtidig som jeg kunne tenke meg en blogg som kun omhandler makeup og shopping syns jeg det blir litt feil å skulle skille det ut fra dagboka – det er jo endel av interessene mine, så det hører jo hjemme her?

Nå har jeg satt igang nok en runde med NAV, men denne gangen er jeg faktisk positiv til det hele. Jeg har, siden jeg var rundt tolv år gammel, hatt min egen handikaptilpasset bil. I 1995 fikk jeg min andre bil, en Volkswagen Caravelle som det ikke var stort annet enn problemer med, men som jeg likevel måtte leve med. Det er ikke bare-bare å skulle drifte en bil med kjent produksjonsfeil når eneste inntekt er trygd, men siden det ikke er et argument som er godt nok for Folketrygden måtte jeg leve med skyhøye verkstedregninger frem til 2007, da bilen omsider ble tolv år og avskiltet. Siden jeg har erfaring med at man må være tidlig ute i alle tilfeller som involverer en offentlig papirmølle av noe slag, ble søknad om ny bil sendt inn i første halvdel av 2006. 2006 gikk. 2007 kom – og etter mye frem og tilbake ba jeg Folketrygden om å stoppe behandlingen av den nye bilsøknaden min. Grunnen var rett og slett at jeg ikke forsto hvordan jeg skulle klare lignende utgifter som tidligere til bil, samtidig som et flytte, og dessuten måtte da en fantastisk by som Trondheim ha et tilfredsstillende kollektivtransport-tilbud? “Joda, vi kjenner vel alle til Team Trafikk“, sa hun med en oppgitt mine.

Etter å ha bodd i Trondheim i 1,5 år har jeg innsett at kollektivtransporten her i byen slett ikke er for rullestolbrukere – iallfall ikke om den samme rullestolbrukeren må være på et bestemt sted, til en bestemt tid. Jeg trenger en bil, en bil som både trygt og komfortabelt kan frakte meg fra A til B. Det hadde vært utrolig fint å kunne ta en tur ut av byen, kanskje hjem, kanskje til “svigerforeldrene” mine, uten å måtte belage meg på nakkesmerter og hodepine i en uke etterpå. Jeg hadde også satt veldig stor pris på å kunne ta en tur inn til byen, uten å bli motløs av å kikke ut av vindu, og innse at det slett ikke er vær til å stå ute og vente på en buss som trolig aldri kommer – vel, iallfall ikke en med rampe.

Beklageligvis har jeg den elendige egenskapen at jeg utsetter ting jeg ser kan bli potensielt vanskelige, og dermed har jeg utsatt å kontakte NAV for å sette igang en ny søknadsprosess, til tross for at jeg vet at.. vel, Rom ikke ble bygd på én dag. Mon tro om det var NAV som stod bak? Nå tilsier all logikk at det bør være mulig å lete frem den søknaden jeg opprinnelig hadde inne i 2006/2007, siden NAV er sånn noenlunde sentralisert, så jeg har bedt min nye saksbehandler om å se om dette lar seg gjøre. Situasjonen min har ikke forandret seg siden jeg søkte om bil sist, annet enn at jeg velger å sløyfe firhjulstrekk – siden det må dokumenteres nøye at det er nødvendig, og det blir nok en flaskehals som vil forsinke saksgangen. På torsdag skal jeg ringe NAV igjen! La oss håpe at dette går lett og hurtig, og at det blir ny bil på meg om ikke altfor lenge – det hadde gjort livet så uendelig mye lettere.

Da var samtalen med NAV unnagjort. Jeg har fått tildelt en kjempehyggelig saksbehandler, og jeg er igjen ved godt mot! Sjekket nettbanken min igjen idag klokka 12:33, før jeg skulle i møte, og endelig var trygda på plass på konto – ikke et sekund for tidlig, og umiddelbart rant 4500,- ut av konto for å betale forfalte regninger. Jeg fikk både telefonnummer og mailadresse, sånn at jeg skulle kunne nå henne likevel om hun ikke var tilgjengelig på telefon, og det er jo betryggende. Nå er det bare å vente og se hva hun finner ut etter å ha gått gjennom papirene mine, så får vi se om jeg får noen ekstra kroner å rutte med, det hadde unektelig vært kjekt!

Herlighet, her snakker vi angst. Idag skulle jeg bare logge inn i nettbanken min for å dobbelsjekke at denne månedens trygd var kommet trygt inn på konto, og fikk omtrent bakoversveis når jeg så at saldo ikke var mer enn 136,- kroner. Jeg er vant til at ting aldri er som de skal være, så jeg slang meg på telefonen og ringte NAV Servicetelefon – hvor jeg fikk beskjed om at den var utbetalt for september, og at det ikke lå inne noen informasjon om videre utbetaling. Jeg hadde nok vært tilbøyelig til å skjønne dette om jeg nylig hadde begynt å motta trygd, men for crying out loud.. jeg har mottatt disse pengene i mange, mange år! Dermed måtte jeg forsøke å ringe trygdekontoret jeg tilhører her i Trondheim, og fikk en kort beskjed om at de ikke hatt mottatt noen papirer på meg, og at det ikke lå inne noen beskjed om videre utbetaling etter 20/09 – jeg begynte å fortvile, for trygda er tross alt den eneste inntekten jeg har, og jeg har både huslån, forsikring, husleie og en hel haug andre ting å betale – for ikke å snakke om dette med å leve! Siste utvei var å ringe mitt gamle trygdekontor, forklare saken, og håpe at de kanskje hadde en løsning på problemet mitt. Der fikk jeg ikke snakke med min gamle saksbehandler, men fikk iallfall beskjed om at han skulle ringe meg opp igjen før dagen var over. Mens jeg ventet kjente jeg bare kvalmen, kaldsvetten og fortvilelsen skylle over meg, for hva faen skulle jeg nå gjøre om jeg ikke fikk trygda mi som jeg er totalt avhengig av? Bo på gata? Tigge? Legge meg ned og dø? 34 minutter etter stengetid kom telefonen jeg ventet på, og beskjed om at papirene var blitt oversendt Trondheim den 11/09. Dette burde altså ha vært i orden, men siden Trondheim ikke hadde mottatt disse hadde jeg heller ikke fått noe. Min gamle saksbehandler forsikret meg om at han skulle gripe tak i dette, men at han ikke hadde noe mer å fortelle akkurat nå, og la på. 5 minutter senere ringte han opp igjen, kunne fortelle at han hadde snakket med Trondheim igjen, og at de nå hadde funnet papirene mine – og at en utbetaling skulle gjøres umiddelbart.

Grunnen til at dette rotet har oppstått er rett og slett min melding til Folkeregisteret om endring av adresse. Hvorfor jeg ikke bare kunne ha den gamle? Vel, det er mange faktorer som spiller inn når man er i en situasjon hvor man trenger ytelser fra forskjellige offentlige instanser – og folkeregistrert adresse spiller en viktig rolle når det kommer til disse, og behandlingstid ikke minst. Forsikringsselskapet krever korrekt folkeregistrert adresse (altså der du til daglig bor) for at du skal være fullverdig forsikret, enten det gjelder husforsikring, innboforsikring eller annen type forsikring. Hjelpemiddelsentralen vil gjerne ha korrekt folkeregistrert adresse sånn at søknader går til rett kontor med en gang, istedet for å ta en rundtur landet rundt. NAV krever korrekt folkeregistrert adresse, men flytter du fra kommunen du mottok ytelser fra betyr ikke dette at du automatisk mottar de samme ytelsene som du har like mye krav på fortsatt fra den nye kommunen din, selv om det i teorien skal skje ved et tastetrykk – dessuten er det meget lettere å ha et kontor i nærheten man kan stikke innom. Kommunen ser helst at man har korrekt folkeregistrert adresse på grunn av tjenestene de skal yte og betale for, sånn at det blir rett i systemene. Lånekassen krever korrekt folkeregistrert adresse, ellers kan de kreve studielånet tilbakebetalt, og ellers kan jeg sikkert nevne i fleng.

Spørsmålet er da: hva skal man velge? Offentlige tjenester vs. økonomiske ytelser? Verden hadde vært et bedre sted om man bare kunne få begge deler, som man faktisk har krav på i henhold til norsk lov.

For en gangs skyld viser NAV seg fra en med-menneskelig side – riktignok via et lite, lokalt NAV-kontor, og ordner opp i saken uten noe mer om og men. Jeg er enormt takknemlig for å ha hatt en slik saksbehandler, og at han hjalp meg med dette selv om han ikke er på saken min lenger. Tusen takk, O. – dette satte jeg utrolig stor pris på! Nå kan jeg tørke tårene, og puste lettere igjen.