Gelénegler på onsdag

Sånn egentlig har jeg alltid syntes at manikyr hos negledesigner har vært både unødvendig og dyrt, men jeg har liksom alltid hatt lyst på en skikkelig fancy manikyr likevel. Faktisk helt siden jeg lot meg fascinere av arbeidene mamma gjorde på alle de "fine damene" i bygda jeg kommer fra, og mamma lot meg mase meg til å få en bitteliten stein på pekefingerneglen. Gelénegler var ikke aktuelt, og det var forsåvidt greit for ei relativt lita jente som jeg var - iallfall så lenge jeg fikk litt lakk på dem. Jeg husker godt hvor stolt jeg var over den vesle steinen, og hvor redd jeg var for å miste den.

I ettertid har jeg ikke sett det helt store behovet for falske negler. Neglene mine vokser fort, de er sterke og jeg biter heller ikke. Å fortelle om min store fascinasjon for neglelakk bør vel ikke være unødvendig, selv om jeg aldri kommer så langt at jeg gidder å lakke dem skikkelig. Når jeg da i tillegg er mer enn kritisk til hvordan neglene mine ser ut etterpå, så sier det seg selv at ikke blir noen manikyr på meg. Bodil har mer enn en gang forsøkt seg på akrylnegler, med veldig varierende resultat, og jeg har latt meg friste. Jeg mener dog å huske, langt bak i hukommelsen, at mamma har frarådet meg å få akrylnegler uten at jeg kan huske hvorfor, og jeg bestemte meg derfor for å avvente det hele. Når jeg ser hva Bodil har slitt med, så angrer jeg ikke på at jeg ikke lot meg friste nok til å få min egen manikyr. Det er unektelig kjipt at en etter en ramler av når du har betalt mange hundre kroner for at du skal ha fine negler i mer enn bare noen dager! Nå har Bodil imidlertid fått seg gelénegler, og som en aldri så liten bonus har hun også fikset en time til meg førstkommende onsdag!

Såfremt det ikke skjer noe uforutsett som gjør at timen må avlyses eller utsettes, lover jeg at det blir bilder å finne her sånn ut på kveldinga. På mandag kommer dessuten Tommy eller en av kompisene hans hos DHL på døra med pakke til meg (og cherryblossomdots) - med hilsener fra M·A·C! Jeg koser meg dessuten glugg ihjel med å planlegge hvordan ting skal se ut i den nye leiligheten, og jeg tror det kommer til å bli knall. Gleder meg iallfall som en unge til vi skal begynne å handle inn det nødvendigste, som hvitevarer og denslags. Kan livet bli stort bedre nå?