I skrivende stund tilbringer vi aller siste kvelden på Singsaker. Om ikke mange timene tar vi med oss de siste eskene og setter kursen mot finere strøk! Selv om jeg er lei av rot, stress og mas.. gleder jeg meg til imorra, og det skal bli uhyre deilig å komme i orden i en leilighet som er virkelig pen. Som den nerden jeg er, er PCen min det siste som blir pakket ned.. og når den må flyttes har jeg alltids MacPus som substitutt, og kan likevel holde dere oppdaterte på hva som skjer.

Signing out from Singsaker.

Akkurat nå er det fler ting jeg gleder meg til fremover. Det er ikke mer enn 4 dager til vi skal flytte, og jeg ser skikkelig frem til det. Ikke bare er leiligheten mye penere, men den er også større – og beliggenheten er jo bare knæsj! Følelsen av å bo blir liksom så amputert når man bor et sted hvor man ikke riktig trives, men må bo likevel – og jeg tror at den nye leiligheten vil gi mer følelse av “hjemme”. Vanskelig å forklare egentlig, men om du har leid bosted, så skjønner du kanskje hva jeg mener likevel. Hele nåværende leilighet står i skrivende stund på hodet, med esker og rot overalt. Jeg begynte å bli engstelig for at vi ikke skulle rekke å pakke ned alt før innflyttingsdatoen er over oss, men det ser ut som om at vi er i rute, og at alt kommer til å gå helt strøkent. Som en aldri så liten bonus fikk jeg også sortert ut litt klær som skal lagres i boden, istedet for i klesskapet. Skjønner egentlig ikke helt hvordan jeg klarer å akkumulere så vanvittig mye klær, men det er vel de der jentegenene kanskje? Tror ikke jeg tuller om jeg sier at jeg eier intet mindre enn 10 forskjellige lårkorte skjørt i ulik utførelse. En skulle nesten tro at jeg går i skjørt oftere enn tre ganger i året, sant? Ellers fikk jeg pakka vekk endel pynteting, som jeg forøvrig generelt er svært lite fan av. Jeg hater ting som bare.. står.. og samler støv, uten noen som helst nytte. Akkurat der antar jeg at jeg ikke har fått min del av det som inngår i jentepakka, men det er helt greit!

Det aller meste med flytting er stress, men én ting slår aldri feil.. man finner alltid ting man har savnet. Jeg fant isboksen som inneholder minner fra mine dager som fjortis, og blant mengder med småting lå et bilde av meg som 14-åring – sammen med broren min som tok livet sitt i 1995. Et bilde som vekker minner, og som betyr mye for meg, selv om jeg egentlig ikke kjente ham.

Har forøvrig sett meg ut et databord på IKEA som jeg har utrolig lyst på. Pappa snekra et bord til meg da jeg bodde hjemme, som jeg tok med meg til Trondheim, men jeg har ikke lyst til å begynne å skru ting i veggen i den nye leiligheten – og jeg tviler på at husverten blir spesielt glad for det. Dermed fant jeg ut at jeg kunne kikke meg rundt etter et bra substitutt, og det fant jeg hos IKEA. Jo, du har helt rett, jeg liker ikke – og har aldri likt – IKEAs kolleksjoner, men dette bordet ser jeg virkelig mon i. Nå håper jeg bare at det er plass på rommet vi har planer om å bruke til alt datastasjet, sånn at jeg kan gå til anskaffelse av det. Alle som har sett databordet mitt vet at det for det aller meste består av.. vel, kaos – men sånn blir det gjerne når jeg vil ha alt innenfor rekkevidde.

Bodil var virkelig dum idag, for hun kunne jo fortelle at jeg kommer til å bli “fullstendig nedtagget” ettersom jeg nærmest blir nabo med TattooWorld. Hvordan skal dette gå? Jeg var innom sidene deres idag, og har allerede latt meg fascinere dypt av talentet til den ene tatovereren. Det finnes iallfall ikke tvil om at jeg skal dit, og at han skal tatovere meg neste gang – det vil si, før sommeren er over. Jeg vet nøyaktig hva jeg skal ha, hvor jeg skal ha den, og hvordan den skal se ut – men det tenker jeg ikke å dele med noen av dere før den er ferdig!

Foto: © IKEA

Jeg nevnte for noen dager siden, i innlegget “Dagens ord: SMIL!“, at det er deilig med dager hvor alt rett og slett føles bra. Ingen grå tanker, ingen bekymringer. De gode dagene mine vedvarer, og glad er jeg for det – selv om jeg ikke kan unngå den snikende tanken om at.. når det bare går oppover, så må det jo engang stoppe, og gå nedover igjen? Har skrevet mang en gang om disse uunngåelige dalene, selv om det har vært i en ganske annen kontekst. Nå skal det sies at jeg prøver å la være å være så sabla negativ, og heller bare nyte at.. vel, livet er flott, men det er ikke alltid like enkelt. Kategoriserer dette som “tvangstanker”?

Saken er den at vi har funnet oss leilighet. Den perfekte leiligheten, med den perfekte beliggenheten, og alt er bare fryd og gammen. Planlagt flytting er i perfekt tidsrom, nærmere bestemt august, og krasjer ikke med noe som helst. Kan det bli bedre? Jeg gleder meg, og det gir en god følelse i magen å tenke på at det er i orden. Vi har funnet et nytt sted å bo, det er større, mye penere, og vi skal flytte dit!

Nå har dessuten Øyvind tømt hybelen sin, og meldt adresseendring hit, så nå er vi offisielt blitt samboere! Hvor kult er ikke det? OK, så er jeg kanskje litt jentete når det kommer til akkurat det punktet.. men det er fint å være samboere. Nå er det på en måte oss to, helt på ordentlig! Og jeg.. jeg er verdens heldigste jente, med verdens herligste og beste kjæreste, uten tvil.

Tradisjonen måtte følges også iår, og dermed sendte jeg inn en bursdagshilsen til Nattønsket. Og snill som nattverten pleier å være, så kom hilsenen min, og sangen med på lufta – “Brown Eyed Girl” med Van Morrison! Det er liksom blitt min sang det. Ville gjerne at han skulle lese den opp til 01:07, siden det var da jeg kom til verden, og 01:09 kom den på lufta. Så festlig!

Om 2 dager drar jeg til Trondheim, og jeg gleder meg sånn! Jeg kan gjenta meg selv i det uendelige, og likevel kan jeg ikke få fortalt hvor mye jeg faktisk gleder meg. Det er totalt uvirkelig, sprøtt, merkelig, og deilig på en gang! Tror ikke jeg kunne fått en bedre bursdagsgave enn muligheten til å flytte til Trondheim, og starte et nytt liv. Det som er litt merkelig.. er at søsteren min, som ikke har vært hjemme på LENGE, kommer hjem den dagen jeg drar – så vi rekker igrunn bare treffes på kaia. To søstre som møtes såvidt, idet den ene skal hjem, og den andre skal ..hjem.

17. mai, ukjent årstall
“Grimasen” kommer av at jeg har kjeften full av et-eller-annet.
Kos dere på min bekostning!

Rotet gjennom endel ting idag, som måtte sorteres og ryddes opp i – sånn at jeg kunne pakke det jeg skulle ha, lagre det jeg ikke kan ta med meg, og kaste det som ikke er verdt en drit.. og jeg ble virkelig glad, da jeg fant bildet jeg hadde av meg og Cris. Det er det eneste bildet jeg har av ham, og det betyr mye for meg – jeg har lenge vært lei meg for at jeg trodde jeg hadde mistet det. Heldigvis er jeg smart nok til å legge slikt på Lure Plasser™, og dermed fant jeg bildet igjen i en boks med diverse.. skrot som jeg åpenbart har brydd meg nok om til å lagre. Uansett! Bildet av oss blir med meg til Trondheim, og denne gangen skal jeg passe bedre på det.

2 dager til Trondheim! ~ 13 dager til den 16. august og innflytting!

Tenkte bare komme med en aldri så liten oppdatering, ang. hva som skjer med “Prosjekt Trondheim”. Har slitt med å finne meg et midlertidig sted å bo i det siste, fordi jeg ville nedover før den 16. av ymse grunner. Bestemte meg sånn halvveis for den 9., men det viste seg jo å bli meget lettere sagt, enn gjort. (Her må jeg skyte inn at det kan hende at jeg har tatt en talentløs avgjørelse, ettersom jeg vitterlig har veldig mye mer å pakke.. men det er nå engang det jeg har bestemt meg for å gjøre.) “Tak-over-hodet”-garantien gjelder visst ikke for handikappede (dersom man har behov for tilrettelegging), og dermed måtte jeg begynne å tenke hotell. Takket være Anne fikk jeg kontakt med Schøller Hotell, hvor jeg faktisk klarte å få meg rom fra den 9.-14. august. Hva jeg skal gjøre med de to gjenstående nettene, får jeg nesten bare ta når den tid kommer – det ordner seg sikkert.

Point being: idag bestilte jeg billetter med SAS Braathens til den 9. august, da er min karriere som nordlandsjente/bygdetøs endelig over. En ny epoke er iferd med å starte, som noen så passende omtalte det, og det er på høy tid å starte med en flunkende ny bok – med blanke, hvite sider som skal fylles med alt som nå venter meg.

Jeg gleder meg – så, hvorfor smiler jeg ikke?

5 dager til Trondheim! ~ 16 dager til den 16. august, og innflytting!