Påsketur til Nittedal

Selv om påska nå forlengst er over, så er det vel ikke for seint å skrive om den? For min del ble den nemlig ganske innholdsrik, og ikke minst morsom! Jeg fikk nemlig være med Øyvind hjem til Nittedal, og hilse på foreldre og venner. Må innrømme at det var litt skummelt til å begynne med, men det tok ikke lang tid før nervene roet seg. Vi tok toget nedover på tirsdag, og hadde bestemt oss for å være til lørdag. Vi hadde fått plass i familievogna, og togturen ble uendelig lang - kan ikke si at tiden gikk spesielt raskt i en vogn full av unger, frustrerte foreldre, og altfor mange barnevogner. Igjen må jeg nesten rise NSB litt for plasseringen deres av rullestol, for jeg syns det er forjævlig at en skal være nødt til å sitte på et klappsete uten rygg i 6,5 time - om man er så uheldig at man skal reise Trondheim-Oslo. Vel, vi overlevde turen med godt humør, og kom frem til Lillestrøm utpå kvelden, hvor faren til Øyvind hentet oss i bil. Nå skal det sies at jeg hadde kommet frem til at med barn som Øyvind og søsteren hans, så måtte jo disse foreldrene være ganske enestående, og jommen fikk jeg ikke rett igjen. Jeg stortrivdes, og følte meg praktisk talt som hjemme - og det var egentlig ganske morsomt at mødrene våre har ganske mange likhetstrekk i væremåte. Koseligere mennesker skal man lete lenge etter, og jeg fikk til og med hilse på Kari og Terje igjen - det blir liksom for lenge mellom hver gang.

Torsdag var vi invitert på fest i Søndre Land, hos et vennepar av Øyvind, og igjen begynte nervene å melde seg. Seriøst, jeg er ikke spesielt sjenert eller opptatt av hva andre mener om meg - men når det kommer til å være ny "i gjengen", og skulle møte barndomsvenner og folk som betyr mye for ens bedre halvdel, så syns jeg igrunn det er litt viktig at man faktisk blir likt. Vi tok toget fra Nittedal, sammen med et annet vennepar av Øyvind, med samme destinasjon som oss - og jeg fant ut at det overhodet ikke var skummelt å treffe disse. Nå hadde jeg riktignok snakket endel med begge to på MSN tidligere, men det er jo aldri det samme som å møte folk IRL! Beklageligvis var ikke formen min helt på topp, med intense nakkesmerter og påfølgende hodepine, og med en paracet innabords kjente jeg magen protestere etter én rusbrus. Jeg bestemte meg derfor for å la være å drikke, til tross for at alle andre drakk og ble fulle etterhvert - men jeg kan med hånden på hjertet si at dette er den første festen jeg har vært på, hvor jeg virkelig har kost meg og hatt det gøy, selv om jeg var den eneste som ikke drakk! Syns det var utrolig koselig å bli kjent med alle sammen, og jeg håper ikke det blir så altfor lenge til neste gang vi kan ta det hele i reprise. Da vi skulle legge oss, jeg og Øyvind sammen på én campingseng¹, så fikk vil selskap av en nydelig kullsvart pusekatt ved navn Panther. Han insisterte på å ligge sammenkrøllet på beina mine og male, og du kan tro jeg var fornøyd! Finnes det noe bedre enn lyden av en malende pusekatt?

Må vel nesten si at siste kvelden i Nittedal ble den desidert beste av dem alle, for som avslutning på påskeferien vår dro Øyvind madrasser ut i gangen - sånn at vi kunne sovne sammen foran den brennende peisen. Romantisk? Mhm! Å ligge under dyna, se flammene leke inne i peisen, høre veden knitre, kjenne den døsende varmen.. og bare være, sammen med Øyvind, dét er en av de beste følelsene i verden.

Hadde iallfall den beste påskeferien jeg har hatt på kjempelenge - kanskje i det hele tatt! Dette var i tillegg den første turen jeg og Øyvind har vært på sammen, og jeg håper ikke det blir lenge til neste gang vi skal på tur. Jeg setter uendelig stor pris på all den tiden vi har alene, bare vi to - det blir en helt egen greie, når man er vant til å ha assistenter tilstede til enhver tid².

Takk Øyvind, for fem kjempedeilige dager - jeg er glad i deg!

1. .. neida, vi fikk tilbudet om to soveplasser - men det er jo ikke noe koselig å sove alene!
2. .. det er ikke slik at jeg ikke liker eller setter pris på de som jobber for meg, men det blir tidvis slitsomt å hele tiden skulle ha et annet menneske der - som i tillegg er betalt for å være der, fordi jeg trenger hjelp til alt, og ikke kan være alene. Å bare være sammen med Øyvind blir som et friskt pust, ny energi til å takle hverdagen uansett hva den måtte bringe - noe jeg ikke ville byttet mot all rikdom i verden.