For quite some time now I’ve been wanting a key necklace. I didn’t want the classic ones from Tiffany & Co., and I didn’t want it to be too big either. A couple of weeks ago we were in town, and I ventured into Gullfunn where I discovered this little beauty. I prefer my jewelery in .925 Sterling Silver as opposed to gold, so I was very happy to find this little key – although I didn’t pay very close attention to the label saying “Diamond”. I was planning on buying it for myself, but Øyvind beat me to it and gave me this gorgeous necklace as a gift.

I’ll admit to be frowning slightly at the price since .925 isn’t usually that expensive – still not really noticing the “Diamond” label – but it came with a chain and was from aha® Design, so I figured that might be the reason. When we arrived home I yet again opened up the box to admire the necklace, and this time I actually noticed the tiny little stones which the key was set with. Hm, stones? And then I suddenly realized that my key was set with diamonds! Diamonds. Imagine that.

I love it – in addition to the coolness of actually owning diamonds – thank you my sweet!

Photo © Shamini Thevarajah ’10

Imagine that, two years have passed already since I first posted my mysterious little collage in my diary. I was dying to let the whole world know that I had managed to land the most gorgeous and loving guy out there, but I couldn’t get myself to do it. Not without his permission, and I didn’t dare to ask. Well, somewhere along the line I worked up the courage, because I did tell the world – or at least all of my readers. That was two years ago already. Two years today. A lot has happened during these two years, we’ve moved in together, met the parents on both sides, bought an apartment where we just dreamed of living, gotten the cutest little doggie.. and lots more.

Today Øyvind brought me a gorgeous bouquet of red long-stemmed roses, along with a very nicely wrapped present. My guy is an observant one, because the gift contained one of the “Charming by Ti Sento” charms that I wrote about here. OK, I’ll admit I cheated a little. I gave him the catalog where I had most cunningly circled all of the charms I’d like for my bracelet. But this is where the observances apply, he had picked out a completely different charm! And not any charm either, a gorgeous silver heart with an arrow through it called “Cross My Heart”. I love it!

Later tonight he’s cooking us a three course dinner from scratch with a little inspiration from the book “Inn med sølvskje” by Anne-Kat Hærland (famous Norwegian comedienne) and Eyvind Hellstrøm (famous Norwegian chef). And I know that I’m lucky. Lucky to have a loving boyfriend, an aspiring master chef, a caring “dad”, handyman and techno-wiz – all in one. Oh, and he’s handsome too! Did I mention he’s mine?

I hope I’ll be writing these posts for years to come, that we’ll grow old together many years from now. No matter what happens we always find our way back to each other, back to the good times. And I love you, Øyvind. Now and forever. I hope you know that!

Photo © Shamini Thevarajah ’10

Ja, den med stor L. For ikke mange dager siden skrev jeg om hvordan planetene riktig har snurret min vei i det siste, og idag kulminerte det hele da jeg og Øyvind fikk tilslaget på leiligheten vi har siklet på siden vi fant den! Helt siden det ble sikkert at huseier her skulle selge leiligheten vi bor i nå har vi vært på utkikk etter et nytt sted å bo, og vi har vært på visninger. La meg bare si at det er mye.. lite vakkert der ute! Beklageligvis er det nå engang sånn at jeg på grunn av rullestolen har endel krav som ikke ville vært noe problem om jeg hadde vært funksjonsfrisk. Jeg har ikke tall på hvor mange nydelige, og relativt billige leiligheter vi måtte velge vekk enten fordi de enten var over fler etasjer, badet var lite som et bøttekott, eller rett og slett fordi bygget ikke hadde heis. Håpløst!

For omtrent to uker siden kom vi over en kjempefin leilighet som ikke bare hadde perfekt beliggenhet, men som også lå i første etasje. Det var heis i bygget, den lå sentralt, den var like stor som den vi allerede leier, og den så skikkelig fin ut. Store vinduer, stor terrasse, og ikke minst stort bad – men vi var skeptiske til at det var en to-roms. Vi hadde allerede diskutert fler ganger at vi burde hatt noe større, med bedre muligheter og kanskje et ekstra rom. Nå er det ikke å stikke under en stol at det er ganske håpløs planløsning i den vi allerede leier, selv om den så absolutt er flott, så vi bestemte oss likevel for å dra på visning. Som sagt, vi hadde allerede vært på noen andre visninger, og jeg var veldig forberedt på å finne noe helt annet enn jeg hadde sett på bildene i annonsen. Overrasket! Denne leiligheten var jo kjempefin helt på ordentlig, og jeg så umiddelbart muligheter for både det ene og det andre. Og badet, det var så stort at det nesten fortjener et eget innlegg!

Så idag var jeg med på min andre budrunde, og det var minst like spennende som jeg husket det. Ikke bare var det snakk om mye mer penger enn sist gang, men nå var det også snakk om fremtiden vår – og alle som kjenner meg vet at jeg hater å ikke vite. På usle 45 minutter var det hele over, og vi fikk beskjeden om at budet var akseptert og at leiligheten var vår! Så sinnssykt uvirkelig.. men så utrolig deilig! Overtakelsen skjer i begynnelsen av juni, og jeg gleder meg som en unge til å sette igang med flytting, innkjøp og innredning. Omsider kan vi gjøre akkurat som vi vil, henge opp bilder og anskaffe oss en aldri så liten pelsball.. etterhvert.

5. mai, 2009 – Øyvind og jeg har nemlig kjøpt oss leilighet sammen!

Dagen igår var utrolig koselig, selv om været kunne vært bedre. Våren har endelig meldt sin ankomst i bartebyen, og vi har de siste dagene hatt temperaturer opp imot 10 grader – og det er så absolutt ikke noe å klage over! Det hadde selvsagt vært ekstra kos om det ikke hadde regnet, men man kan vel ikke få det helt som man vil. Øyvind og jeg fikk endelig somla oss til å dra på kino, hvor vi slo på stortromma med hele to filmer. Den første filmen var igrunn mitt valg, og det ble “Confessions of a Shopaholic”, herlig underholdende tidtrøyte. Jeg hadde et håp om at den skulle være bedre enn den var, men jeg ble ikke skuffet. Nå gleder jeg meg bare desto mer til å komme videre i boka, for jeg er ganske sikker på at den er veldig mye bedre enn filmen ble. Den andre filmen vi valgte hadde premiere, og jeg snakker selvsagt om “Fast & Furious”. Hvordan kunne vi la være å se den? Ikke bare er den fullspekket av heftig tøffe biler og Paul Walker, den er også oppfølgeren til “The Fast and the Furious: Tokyo Drift”. Sistnevnte så Øyvind og jeg på kino sammen da vi møttes for aller første gang. Jeg elsket denne fjerde filmen også, og en ting er iallfall sikkert, denne skal føyes inn i DVD-samlingen så fort den kommer på DVD. Mellom filmene rakk vi å få oss en matbit på Olavs Pub og Restaurant, et sted vi har planlagt å spise på i mer enn to år! Jeg prøvde meg på deres ‘fish and chips’, og den skal definitivt inntas igjen under mindre stressende omstendigheter.

Ellers var jeg innom Synsam for å hente de nye linsene mine, og for å levere tilbake innfatningene jeg lånte for prøving. Jeg bestemte meg for en tøff innfatning fra ProDesign Denmark i fargen “aubergine”, som fikk meg til å se skikkelig intellektuell ut. Kanskje passende om jeg nå skal bli design-geek? Til å begynne med var jeg skeptisk til lilla briller, men når jeg fikk dem på kunne man bare såvidt skimte lilla detaljer. Selve innfatninga minnet meg veldig om brillene mamma hadde på russebildet sitt, men etter å ha blitt vant til å se meg selv med briller igjen, syns jeg faktisk de var kjempekule. Nå ligger de trygt i konvolutten sin hos Synsam, og venter på å få satt i glass. Jeg bestemte meg for å gå for de tynneste (og dermed letteste) glassene, og satser på at jeg blir fornøyd med dem. Sliter litt med å tilpasse meg den nye styrken foran PC-skjermen, men du verden så mye bedre jeg plutselig ser!

Foto: © ProDesign Denmark

På søndag burde mamma fått blomster på døra i anledning morsdag, men det gjør hun ikke. Grunnen er rett og slett det at det er nærmest umulig å diske opp med en blomsterbukett til noen som bor i Ytre Slogvær, og det gjør altså mamma og pappa. Som folk flest vet finnes det to store blomsterbutikkjeder som tilbyr blomster på nett. Her kan man sette sammen de flotteste buketter, og sende dem til noen man er glad i, som gjerne fortjener en ekstra oppmerksomhet. Vel, det er en flott tjeneste om man bor på et sted med lokale blomsterbutikker! Steigen har en blomsterbutikk og et gartneri, men de er selvsagt ikke tilknyttet noen av disse store kjedene som har sett nytten i å tilby tjenestene sine på internett, og.. ei heller tar de telefonen! Å bestille blomster til mamma på internett betyr at de blir sendt med båt eller buss fra Bodø, som igjen betyr at de på denne tiden av året har rukket å bli både frostskadde og fæle innen de når mamma – og hvor hyggelig er det å få ødelagte blomster på døra?

Så nei, beklager mamma. Det blir ingen blomster til deg på morsdagen, men som plaster på såret har jeg satt sammen denne vesle oppsatsen av virtuelle roser til deg – for jeg er kjempeglad i deg, og jeg er stolt av å ha deg som mamma. Jeg håper du får en fin morsdag, og så får du tenke på at det ikke er så altfor lenge til vi kommer nordover. Vi gleder oss til å se dere alle igjen!