Om bare 16 dager!

For ganske nøyaktig et år siden begynte jeg på min agenda om å få Øyvind like interessert i å skaffe en liten hundevalp som det jeg var. På den tiden bodde vi i en leilighet hvor huseier ikke ville tillate kjæledyr, så det ble bare med snakket. Det kommende året ble det lest mye, og jeg bestemte meg raskt for at det var en Kleinspitz jeg ville ha - både pga. størrelsen, rasebekrivelsen og ikke minst det utrolig flotte utseendet. I oktober 2008 var vi på besøk hos Lillian Myhre v/ Machiggian Pomeranian for å se på hundene hennes, og jeg ble ganske fort bergtatt av disse nydelige skapningene som passet meg kjempegodt tanke på størrelse. Tiden etter besøket vinglet jeg veldig mye frem og tilbake mellom de to rasene, men etter besøket hos Lillian hadde jeg vel egentlig bestemt meg for at jeg ville ha min egen lille Machiggian-valp dersom sjansen skulle by seg. Da vi kjøpte leilighet i juni var det ikke lenger noe som stod i veien for at det kunne bli valp i huset, og jeg tok kontakt med Lillian igjen for å høre om det kanskje var mulighet for å få kjøpe valp hos henne til rundt juletider. Dessverre var alle valpene bortlovet, og det så ikke ut som om at det ble noe i nærmeste fremtid heller. Da tispa jeg aller helst ville ha valp etter ble drektig ble jeg kjempeglad, men det ble fort klart at det var såpass mange interessenter på kullet at det var tvilsomt at det ble noe "tilovers" der heller.

I midten av september hadde vi besøk av søsteren min, mannen hennes og deres vesle Chihuahua Dennis - og at Dennis er en storsjarmør uten like trenger jeg vel neppe å fortelle. Personlig har jeg aldri vært noen stor fan av denne rasen, som i disse tider tradisjonelt er en såkalt "veskehund" som gjerne iføres klær av dens eier, men jeg må jo innrømme at jeg egentlig aldri har hatt noe med disse små hundene å gjøre. Derfor har Chihuahua ei heller vært i tankene mine når det har vært snakk om å kjøpe en valp - helt til Dennis sjarmerte meg fullstendig i kne. Han sier ikke et knyst, og er liten nok til at jeg ikke trenger å kjempe for å holde kontroll på ham. Han passer perfekt i fanget mitt, og trenger ikke det enorme pelsstellet som en Pomeranian og Kleinspitz krever. Så etter å ha hatt Dennis i hus i 4 dager begynte tanken på kanskje en Chihuahua var hunden for meg å forme seg i hodet mitt, og det var overhodet ikke nødvendig å overtale Øyvind på noe vis.

Ukene etter besøket har gått med til å gjøre research, og å finne mange potensielle oppdrettere. Selv om jeg ikke har planer om å avsløre så altfor mye akkurat nå, kan jeg jo fortelle at vi igår kjøpte et kjempefint halsbånd i brunt skinn, en tag med navn og telefonnummer for å henge på båndet, et kobbel, samt skåler til mat og vann. Alt er så utrolig lite! Vil du vite mer om hva som skjer? Vel.. heng med, det kommer oppdateringer fortløpende. Idag er det ikke mer enn 16 dager igjen til den magiske datoen, for iår kommer julaften tidlig til Solsiden!

Mystisk pakke fra USA