Hva er det med mandager..
.. som gjør dem så forbannet vanskelige å like? Nok ei helg er over, men det har vært ei kjempebra helg på alle måter! På torsdag kom nemlig min eldste søster og hennes mann på besøk, og de hadde med seg vesle Dennis. Selv om navnet tilsier at dette burde vært en skikkelig rampegutt kan jeg informere om at Dennis er en veldig stille og forsiktig Chihuahua med bøttevis av sjarm. Det er ikke så ofte jeg ser søsknene mine, siden vi alle bor på hver vår kant av landet - og i utlandet for den del - så det var veldig, veldig koselig å se både dadda og Sten igjen. Det merkes forøvrig at jeg ikke er fjortis lenger, for det er ikke lenger noe problem å oppholde seg i samme rom som henne, og det er en god ting! Med tanke på at jeg nettopp har rundet de sagnomsuste 30 burde det vel egentlig bare mangle også. Mamma, som har forelsket seg fullstendig i Trondheim, hadde selvsagt avtalt med de andre to at hun skulle dukke opp på nok et overraskelsesbesøk, så rundt midnatt dukket også hun opp her igjen. På lørdag var vi kjempeheldig med været, så vi fikk tatt oss en tur inn til byen. Etter noe om og men bestemte vi oss for å lunche på "Lille Pizza og Sånn", og jeg hadde helt glemt at maten der er fantastisk! I gammel tradisjon ble det italiensk pizza med smørsaus på meg, og en flaske Chablis på deling. Som de fleste andre helger skulle jeg ønske at den hadde vært minst dobbelt så lang, men kanskje spesielt denne. Vi har hatt det kjempekoselig sammen, spist god mat og bare hatt det generelt hyggelig, og jeg håper det ikke blir altfor lenge til neste gang vi sees. Kanskje til jul? Å ha Dennis i hus har ikke gjort lengselen min etter kjæledyr noe mindre, for herligere hund skal man lete lenge etter. Nå er han riktignok veldig bortskjemt, og altfor vant til å henge på en eller annens arm, men det er lite som er mer koselig enn å ha en varm liten skapning som ham i fanget. 
Det merkes at høsten er kommet, for med høsten kommer humørsvingningene mine. Jeg hater at det blir kaldere, at været blir våtere og mer dystert, og at det blir mørkere hver eneste dag. Jeg hører folk snakke om kuldegrader, og jeg ser ikke frem til at Kong Vinter igjen kommer på besøk. Høsten gjør meg nedfor, og da setter tankene igang med å spinne intrikate nett jeg har vanskelig for å komme meg ut av. Jeg går meg fast i negative tankemønster, og jeg skjønner liksom ikke helt meningen med noe som helst. Men! Makeup gjør meg i bedre humør, så ikke bli sjokkert om det kommer noen fargeglade innlegg om ikke altfor lenge.
Goodbye twenties!
On Friday the 7th I turned 30, and I seriously don't understand why people keep whining about turning 30. It didn't feel any different than the other birthdays, and I'm not feeling depressed or anything. My Friday started with a text message from André just past midnight, who was the very first to congratulate me. Since it has become somewhat of a tradition to send an e-mail to Nattønsket (a Norwegian radio program) on NRK P1, I decided to try again this year and once again I got my message read and my song played. "Brown Eyed Girl" with Van Morrison. My song. I counted 46 messages on Facebook, all sent to congratulate me, and I got a few text messages and phone calls as well. Thank you all for the sweet comments, and all the attention! I really appreciate it, and I love you all for thinking about me. As I've already bragged about, I got my beloved Mac Pro from Øyvind. My mom and dad sent me a decent amount of money, and my oldest sister and her family sent me a very nice black lantern, and two big candles to put inside the lantern.
I had this strange feeling all Thursday, thinking that my mom would mysteriously appear to visit me on my birthday, but as I spoke to her on the phone earlier that day I figured that my instincts was playing a trick on me. I could not quite shake the feeling though. I knew she had texted Øyvind about something he refused to share with me, but I have no clue to what she wanted. Maybe she wanted him to get me something special for my birthday? Friday came, and we spent most of the day outside. The plan was originally to go out for dinner some time during the evening, but the weather was extraordinary nice and warm, so we ended up just walking around in town after school, having a burger and an ice cream at McDonalds, watching all the people everywhere. I knew that we would start lessons about Adobe Illustrator on Monday, so I wanted to go look at some pen tablets at Eplehuset. It's impossible to draw anything with a mouse, at least to me, and a pen tablet would be perfect. I found a gorgeous medium sized Wacom Intuos4 Pen Tablet, which turned out to be the top model from Wacom. Eplehuset even had a 20% discount on it in their new store! I feel like the biggest Apple-geek ever right now, but I'm really glad that there is accessories for my Mac that will make my days at school a lot easier. Anyway! It's no secret that I absolutely love sitting outside watching people passing by whenever the sun is out, so we went to Bær og Bar for a cold beer. Meanwhile mysterious things was going on without my knowledge! Turned out that my mom actually had decided to surprise me with a visit since it was my birthday and all, and that my gut was correct the whole time! When we got home there was a suitcase in the hallway, and it looked strangely familiar. But still no mom. Suddenly the doorbell rang, a very familiar voice said: "Flower delivery!", and there she was! 
Thank you mom, for thinking of me and for taking the time to visit us!
No place like home!
Nå er vi vel hjemme i Trondheim igjen, og det svaier i hodet mitt etter togturen. For en ekkel følelse! Turen nedover gikk kjempefint, både med båt og med tog, men det var helt grusomt å måtte stå opp klokka 07:00 for å rekke den forbaskede hurtigbåten. Husker ikke når jeg gjorde det sist? Så med usle tre timer søvn innabords trenger jeg vel ikke å fortelle at formen var helt i dass når jeg stod opp. Ikke nok med det, Tico krevde attpåtil å få sove sammen med oss i senga. Han var kjempesnill gutt, og jeg tror faktisk han var mer frustrert over oss enn vi var av ham for han la seg til slutt til rette ved beina mine, mest sannsynlig fordi jeg ikke rører allverden på meg når jeg sover. Søtingen! Fenris skulle bare visst at veslepølsa fikk sove sammen med oss, tviler på at det hadde blitt spesielt populært.
En uke hjemme i nord var kjempekoselig! Selv om det er deilig å ha et normalt liv, hvor foreldrene mine ikke lenger er 98% av hverdagen min, er det klart jeg savner dem - og jeg er glad for å se at alt er bra med både dem og "småbrødrene" mine. Normalt i den forstand at de kan få lov til å være nettopp foreldre, og ikke en nødvendighet for at jeg i det hele tatt skal kunne fungere. Hjemme var igrunn alt som det pleier, og jeg satte stor pris på at et par av naboene tok turen innom for å hilse på meg når jeg først var hjemme. Jeg skulle virkelig ønske at fler gjorde nettopp det, men heller ikke det har forandret seg siden jeg bodde hjemme. Så håper jeg bare det ikke går så lang tid før mamma og pappa tar turen sørover for å besøke oss igjen, jeg vet jo at mamma aller helst hadde sett at vi ble værende i nord.
Idag fikk jeg omsider unnagjort linsesjekken min! Jeg hadde jo et håp om at synet mitt kanskje hadde stabilisert seg, eller til og med begynt å snu, men dengang ei. Jeg er jo nærsynt som ei knehøne, og jeg fikk konstatert at øynene mine har endret seg fra -4,00 til -4,50 og fra -4,75 til -5,00. Det var ingen stor endring, så det kan tenkes at det nå er i ferd med å stabilisere seg. Snakket også med optikeren om briller uten korrigering for skjeve hornhinner, og hun mente den skjevheten var så liten at det ikke var noe problem å gå for vanlige briller. Kikket litt på innfatninger og sånn, og det kan se ut som om at nye briller vil komme på ca. 4500,- kroner - som forsåvidt ikke er så sinnssykt dyrt når det kommer til briller, men det er bittert når jeg har nesten ubrukte briller liggende til samme pris. Vi får se hva jeg bestemmer meg for.
Hjulbeinte, tobeinte og firbeinte
Nå har det vært stille fra min kant en stund, og grunnen er rett og slett at vi har hatt annet å foreta oss. Vi har tilbrakt mesteparten av tiden her nord rundt kjøkkenbordet, hvor vi har spist masse god mat, godis, spilt Ordspill og Trivial Pursuit til den store gullmedaljen. Jeg vil legge til at også jeg har vunnet et par ganger, og er meget stolt av det siden det stort sett alltid er Øyvind som vinner!
Det er koselig å være hjemme en tur, men jeg angrer ikke på at jeg flyttet herfra. Selvsagt er det kjempekos å se mamma og pappa igjen (og ymse naboer som har ramlet innom for å hilse på), men det er merkelig å ikke kunne tusle ut og ned på butikken når man trenger noe, eller å måtte kjøre i 20km/t fordi det er så sinnssykt med telehiv at man risikerer whiplash av mindre. Man er liksom så ..begrenset! Fenris var kjempelykkelig for å se oss igjen, og han vil så gjerne slikke meg i ansiktet hele tiden. Første natta ville Tico aller helst sove sammen med oss, men han ble pent nødt til å finne plassen sin hos mamma. Morgenen etter ble vi vekket av to spinnville pølsehunder som på død og liv skulle opp i ansiktet mitt med de kalde, våte snutene sine. Det er tydelig at Tico ikke kjenner meg like godt som Fenris gjør, for om han blir løftet opp til meg, så oppfører han seg som en sjenert unge og vil helst ikke se på meg. Fenris derimot hopper stadig opp mot hjulet mitt, støtter labbene mot skjermen, og slikker meg på armen eller hånda. Det er herlig å være omringet av dyr igjen!
Togturen oppover gikk overraskende greit, selv om vi pga. en drosje som aldri kom nesten mistet båten til Steigen. Selv om Nordlandsbanen er bortimot verneverdig når det kommer til standard og utseende, fikk vi sitte i en kupé hvor to seter ble fjernet for å lage plass til rullestolen min. De to resterende setene fungerte perfekt som "seng", og selv om det ikke ble veldig mye sammenhengende søvn, så ble det iallfall nok til at jeg overlevde uten å rave rundt som en zombie når vi endelig ankom Bodø. Før vi bestemte oss for å gi Jon Blund en sjanse, koste vi oss med filmen "Burn After Reading", en morsom film av Coen-brødrene jeg anbefaler på det varmeste.
På onsdag setter vi kursen hjemover igjen, og jeg gleder meg enormt til å sjekke postkassen. Jeg blir mildt sagt skuffet om det ikke ligger minimum fire pakkelapper og venter på meg! Torsdag og fredag har jeg et par avtaler som skal unnagjøres, deriblant linsesjekk og ombygging av Permobil, og så skal jeg i møte med saksbehandleren min hos NAV. Når det er ferdig er det omsider påskeferie for min del, og jeg ser frem til en hel uke uten noen som helst form for stress - fullspekket av kos med verdens beste kjæreste!
Foto: Limore's Magic Johnson © Øyvind H. '09
Morsdag på søndag
På søndag burde mamma fått blomster på døra i anledning morsdag, men det gjør hun ikke. Grunnen er rett og slett det at det er nærmest umulig å diske opp med en blomsterbukett til noen som bor i Ytre Slogvær, og det gjør altså mamma og pappa. Som folk flest vet finnes det to store blomsterbutikkjeder som tilbyr blomster på nett. Her kan man sette sammen de flotteste buketter, og sende dem til noen man er glad i, som gjerne fortjener en ekstra oppmerksomhet. Vel, det er en flott tjeneste om man bor på et sted med lokale blomsterbutikker! Steigen har en blomsterbutikk og et gartneri, men de er selvsagt ikke tilknyttet noen av disse store kjedene som har sett nytten i å tilby tjenestene sine på internett, og.. ei heller tar de telefonen! Å bestille blomster til mamma på internett betyr at de blir sendt med båt eller buss fra Bodø, som igjen betyr at de på denne tiden av året har rukket å bli både frostskadde og fæle innen de når mamma - og hvor hyggelig er det å få ødelagte blomster på døra?
Så nei, beklager mamma. Det blir ingen blomster til deg på morsdagen, men som plaster på såret har jeg satt sammen denne vesle oppsatsen av virtuelle roser til deg - for jeg er kjempeglad i deg, og jeg er stolt av å ha deg som mamma. Jeg håper du får en fin morsdag, og så får du tenke på at det ikke er så altfor lenge til vi kommer nordover. Vi gleder oss til å se dere alle igjen! 
Recent Posts
- Last days in London..
- IMATS London 2012
- Haul: IMATS London 2012
- I’m in England!
- Make Up Store Trondheim
- Canon EOS 450D: sick, broken or insane?
- Interior blogging now?
- Haul: Nordstrom, Sephora and NARS
- LOTD: Sugar Plums in the Snow
- What did 2011 bring?
Recent Comments
- Line S commented on Last days in London..
(8 hours ago)
Events
- 03/02/12 Make Up Store
- 7 currently online
- 699730 total visitors
The Author
Uncurable shopaholic and makeup addict with an unhealthy love for everything colorful. Medium dark brunette with dark brown eyes. Also known as KinoGodt or Psychedelic Wheels.
» Follow me on Twitter
Categories
- 2002-2005 (204)
- Adjektivkalender (NO) (22)
- Apartment (11)
- Being Shamini (95)
- Critics (9)
- Dreams (2)
- Furry Friends (31)
- Generally Speaking (351)
- Globetrotter (32)
- Happenings (4)
- Hauls (5)
- Heartbeats (64)
- Life as a Student (61)
- Makeup Collection (3)
- Nails (28)
- Nerd (20)
- Party (NO) (23)
- Pastime (22)
- Piercing (6)
- Prosjekt Trondheim (NO) (30)
- Sham Goes Girlie (204)
- Shopaholics Unite (5)
- Shopping (216)
- Skriblerier (NO) (1)
- Tattoo (5)
- Tekster (NO) (8)
- Testing 1-2-3 (23)
- Theo and Cuda (44)
- Video (10)
- Web-thingies (27)
