Dagens ord: SMIL!

Gud, det er godt med dager som denne iblant. Dager som bare generelt sett er fine, og bekymringsfrie. Det har egentlig ikke skjedd noe spesielt som gjør at denne dagen er nettopp som den er, jeg tror igrunn bare det er en "bivirkning" av at det snart er sommer. Det er vel ingen hemmelighet at sommeren er min årstid? Likevel er det et par ting som er nevneverdig på dagens dato.

Etter å ha sendt noen mailer hit og dit, fikk jeg vite endel informasjon vedrørende dette med å endre studieretning fra høsten av. Jeg fikk også vite at jeg er sikret plass på studiet, ettersom jeg allerede er tatt opp som student, og dette var meget gledelig - i og med at det kun er 5 plasser på fonetikk. Sendte ifall inn den offisielle søknaden idag, så da er det vel ikke lenge til det hele er iorden, og jeg kan glede meg skikkelig til neste semester.

Dagens ord: Semesteroppgave

Som dere, mine kjære lesere, helt sikkert har fått med dere i løpet av de 6 årene jeg har skriblet ned tanker og følelser på nett, så har jeg mye mer en dagbok enn en såkalt blog. Jeg har brått innsett at det er mange fler enn jeg opprinnelig trodde som leser dagboka mi på fast basis, og jeg har plutselig begynt å tenke over om dette virkelig er så smart. Ikke fordi JEG bryr meg noe videre om hva potensielle arbeidsgivere osv. kan lese om meg her, men mer det at jeg skriver om andre også. Nå har jeg vel aldri navngitt folk med fullt navn og komplett adresse, og jeg har passet på å bare bruke initialer der hvor det kanskje ikke passet seg å skrive et navn - og jeg har alltid latt vedkommende lese innlegget først, om jeg ville poste noe spesielt med en annens navn. Likevel har jeg begynt å tenke meg om, og min første tanke var å slette dagboka. Alle som kjenner meg vet jo at jeg straks ville komme til å angre meg, og at dette overhodet ikke er noen god idé. Deretter tenkte jeg på å bare fjerne den fra nett, men da vet jeg jo at jeg ikke kommer til å bruke den - for endel av "terapien" med å skrive dagbok når noe plager meg, er nettopp tilbakemeldingen jeg får fra alle dere som bryr dere. Ord som bekrefter at jeg ikke er komplett loco, men heller ganske normal, har mange ganger dratt meg opp av søla, og det er jeg takknemlig for. Jeg vet jo også at mange bekjente, og folk der hjemme også leser dagboka mi, for å holde seg oppdaterte på om hvorvidt jeg har det bra, og hva jeg driver på med - og det er jo hyggelig å vite at folk bryr seg.

Jeg har mange ganger poengtert at jeg har endel å skrive om, at det skjer mange ting i livet mitt som jeg gjerne skulle delt med dere, men at jeg ikke får det til. At ordene rett og slett ikke vil komme ut av hodet og feste seg på "papiret" mitt. Vel, kanskje det rett og slett kommer av at jeg er redd for at noen av de jeg deler hverdagen min med ikke ville like å bli nevnt i en ubetydelig dagbok på verdensveven? En ukjent person har ingen forutsetning for å vite hvem jeg snakker om, om jeg skriver om "Siri", "Hilde" eller "Marianne"¹, men folk som kjenner meg ville umiddelbart vite hvem det er snakk om. Så, hvorfor bryr dette meg om det er greit for vennene mine at jeg skriver om dem? Tja, ikke vet jeg - men jeg vet at dagboka mi går en usikker fremtid i møte.

Nå er det snart innlevering av semesteroppgave, og flink som jeg er til å utsette ting, så har jeg ikke begynt på denne enda. Jeg har dog bestemt meg for å begynne imorgen - nei, ikke idag - så da skal det bli en ordning på det hele. Planen er å se filmen til boka på onsdag (som var), og så skrive oppgaven etter det. "Heldigvis" er det en slik godkjent/ikke godkjent-oppgave på 1500 ord, så det går helt sikkert fint SELV om jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke har begynt på den enda. Vet noen hvor man får kjøpt struktur på boks? Jeg har forøvrig en hel haug med ting (både skole- og ikke-skolerelatert) jeg burde gjort, men jeg får ikke kommet igang med noe. Jada, jeg vet at det er min egen feil, men.. ja - det skal ikke være enkelt. Tenker stadig på å ta meg selv i ørene, men det blir aldri noe av det. Mon tro om at jeg ikke er så voksen som alderen skulle tilsi, for jeg velger stadig å gjøre morsomme og underholdende ting, foran viktigere ting som kanskje ville tatt meg fem minutter å fullføre, for så å ha det unnagjort. Gah, tiltak.

1. .. Forøvrig alle fiktive navn i dette tilfellet.