Igår viste TV2 nyhetene en reportasje om Marthe Hæstetræet (20), som ble påkjørt av en fyllekjører på Askøy utenfor Bergen som 16-åring. Reportasjen fortalte om familiens kamp for å få hjelp til det hverdagslige, og hva konsekvensene ble av at kommunen ikke ville hjelpe dem: 4 år etter Marthes ulykke tok moren hennes livet av seg.

En million tanker hoper seg opp i hodet mitt, men jeg har problemer med å få dem ned på “papiret”. Hvorfor? Fordi jeg syns dette er helt forferdelig. Jeg har rett og slett ikke ord. Hver eneste dag hører vi sak på sak om hvor rike vi er, hvor godt vi har det i forhold til mange andre, og hvor fantastisk det er å bo i Norge. Jeg skal innrømme det, det hender jeg skjemmes over å være nordmann. Rett og slett fordi den skinnende blanke medaljen vi er så glade i å fronte har en bakside – en bakside slett ikke alle får se, og dermed tror er ikke-eksisterende. Vi lever angivelig i et av verdens rikeste land, og jeg finner det forkastelig at det skal gå så langt at “velferdsnorge” kjører friske, oppegående mennesker så langt ned i dritten at løsningen til slutt blir å ta livet av seg. Nå er dette å sette saken voldsomt på spissen, men jeg vet ærlig talt ikke hvordan jeg ville taklet at et av mine familiemedlemmer hadde tatt livet av seg på grunn av meg. Vel, ikke meg direkte, men som følge av at påkjenningen av å ha et handikappet barn ble for stor. Jeg vet ikke om jeg hadde orket det. Hvordan kan helsenorge ta seg retten til å sette mennesker i en slik situasjon? Hvordan orker politikerne å leve med å ha drap på samvittigheten?

Read more »