I mai 2009 kjøpte vi vår fantastiske kaffemaskin fra Delonghi, Nespresso Latissima, og den har blitt flittig brukt siden det. Både foreldre og svigerforeldre, søsken og venner generelt har skrytt kaffen opp i skyene, og det er ikke uten grunn. Kafébesøkene som før var både mange og hyppige har nå blitt redusert til omtrent ingen, og det føles veldig bra når kaffen hjemme på kjøkkenet faktisk er mange ganger bedre enn den veldig dyre, og veldig varierende kafé-kaffen. Så til saken, igår kom altså årets “Variations”-kaffe fra Nespresso. “Variations” er et lite utvalg, normalt tre ulike typer, med spesialkaffe som kommer ut en gang i året. Ifjor var det kandisert ingefær, mandarin og karamell som var de tre utvalgte smakene, og selvsagt måtte de testes! Nespresso vet virkelig hvordan de skal pirre nysgjerrigheten, for årets smaker består av kastanjekrem, aprikos og pepperkake! Ja, du leste rett – kastanjekrem, aprikos og pepperkake – og alle er bestilt for testing.

Blant “Variations 2008″ ble karamell en soleklar favoritt, mens jeg godt kunne vært foruten kandisert ingefær og mandarin. Sistnevnte fordi jeg ikke er noen stor fan av sitrus på generell basis. Det er ikke fritt for at jeg skulle ønske vi var forutseende nok til å kjøpe mange, mange fler av karamell, men dersom en av årets smaker faller i smak skal jeg passe på å hamstre “noen” rør før den forsvinner. Nespresso sendte nettopp en bekreftelse på at pakken er på vei, så da satser jeg på smakingen kan komme igang innen kort tid. Dette blir spennende!

Oh God, I’ve rediscovered eBay. The good thing about that is that it accumulates mail, and I just love mail – but the not-so-good thing about it is that it’s costing me money I really can’t afford to spend on new “toys”.

I never thought I would ever buy tea off eBay, but I have. The thing is, when my American family came to visit us for the first time in 2000, Lisa had brought some tea with her as a gift. The tea was St. Dalfour Golden Peach, and I can honestly say that it was the best tea I’ve ever tasted – and I drink a lot of tea. I managed to get my hands on another batch a few years later, but it disappeared too soon. I’ve been searching the Internet ever since to see if I could find a webshop that offered these for sale, but I never did. Until now. Unfortunately you had to e-mail them if the order was international, and there’s something wrong with their server so my e-mail never reached them. Then it suddenly struck me, why hadn’t I looked for it on eBay? Do you think I was ecstatic when I actually find my precious St. Dalfour tea? I ordered 250 bags with Golden Peach, 50 bags with Strawberry and 50 bags with Black Cherry. It turned out a little more expensive than it would have if the local store had sold it, but I don’t care. I’m finally getting a new batch of Golden Peach, and I know where to get more!

Other than that I got myself a brand new Parker Vector pen, fountain that is, and I love it. It’s got a fine calligraphy nib, and it’s even got my name engraved on the cap. I also got 17 ink cartridges, or refills if you like, in the colors blue-black, purple and turquoise. So easy, and so gorgeous! I just love how my handwriting turns out with a fountain pen, so to hell with all digital writing! ..I don’t quite mean that though, I love the typography lessons we’re having in class now. Interesting, and fun! Anyway, I ordered it from UK, and it arrived within 4 days. I paid the total of 205,- NOK, whereas 156,- was for the pen with the engraving and the ink. One just have to love online stores like that!

Generelt ansees vel dagen idag for en såkalt ulykkesdag å være, men jeg må ærlig talt si at jeg har hatt en kjempefin dag! Når Øyvind kom fra skolen bestemte vi oss for å ta en tur ut, så vi dro ned på Bær & Bar for en sen lunsj. Vi delte en pizza (Garlic Pepperoni) med en tilhørende smoothie med jordbær og banan til meg og en halvliter til Øyvind, og avsluttet deretter med hvert vårt stykke blåbærpai med vaniljeis. Blåbærpaien ble vi påspandert, for først tulla de med pizzabestillingen vår, og så glemte de hvitløksdressingen – men både servicen og maten var god, så det var så absolutt vellykket – og paien anbefales på det varmeste.

Ellers var jeg innom Cicelia Klær & Gaver, en sånn krimskrams butikk med altfor stive priser. Tror de hadde fått inn vårkolleksjonen sin, for det hang alskens klær i utrolig mange sterke farger overalt. Jeg er blitt stor fan av fargerike skjerf, og der hadde de mange! Aller helst skulle jeg tatt med meg et av hver, for det var skikkelig vanskelig å velge mellom dem, men jeg endte opp med et hvitt som matcher alt jeg har av klær, sko og sminke – og et nydelig blålilla med sølvtråder i. De hadde også et korallrosa et som jeg sikla veldig på, så det kan hende jeg må innom der igjen. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjer, for jeg liker virkelig ikke rosa, men plutselig har fargen gjort inntog overalt, blant de fleste eiendelene mine. Og som om ikke det var nok, så ble jeg helt frelst i en jeans fra Never Denim på Bik Bok idag – den også i korall. Skremmende!

Her i forrige uke var jeg innom Norli og der kjøpte jeg “Confessions of a Shopaholic” (tidligere utgitt som “The Secret Dreamworld of a Shopaholic” i 2000) av Sophie Kinsella. Måtte le litt når jeg stod og kikket på alle skjerfene hos Cicelia, for akkurat dét gjør Rebecca Bloomwood i boken også – bare i en ganske annen prisklasse. Selv om jeg ikke eier et eneste kredittkort, og slett ikke ville brukt det til å handle med på samme måte som jeg handler med VISA-kortet mitt, så tror jeg vel at jeg trygt kan kalle meg en “shopaholic”. Nå har jeg imidlertid innført kjøpestopp, iallfall når det gjelder nettshopping. Noen må jo sørge for at verden går rundt, tross finanskrise? Dessuten kommer jeg til å ha plenty med nye “leker” når alle pakkene jeg venter har kommet i hus!

Jeg har så lenge jeg kan huske vært stor fan av godteri med colasmak, og jeg ble alltid like henrykt hver gang pappa kom hjem med noe nytt som jeg ikke hadde smakt før. Til mammas store fortvilelse pleide han ofte å komme hjem med godteri til meg, nemlig. Jeg husker også godt når jeg var såpass liten at jeg ikke skjønte forskjell på “cola” og “kola”, og hvor ubeskrivelig skuffet jeg ble når jeg oppdaget at det jeg nettopp hadde puttet i munnen smakte karamell, og slett ikke cola. Snakker om nedtur!

Nå har imidlertid Mentos® kommet med en ny variant kalt “Fresh Cola”, og jeg kunne selvsagt ikke la den gå hus forbi, selv om jeg ikke er noen stor fan av Mentos® sånn egentlig. Idag hadde endelig Ultra fått den inn, så Øyvind hadde med seg en hjem til meg. Selve mentosen har lysebrune spetter, og ser egentlig ikke veldig innbydende ut. Den både lukter og smaker cola, som gir den et pluss i min bok – og den minner igrunn veldig om sånne tynne firkanta “stenger” man fikk kjøpt før i papir med snurr i begge ender, husker ikke hva de het. Jeg kan godt se for meg at man kan bli avhengig av denne, og da er det vel rimelig sikkert at den ikke blir værende på markedet særlig lenge.

Løp til nærmeste butikk, og test den om du liker godteri med colasmak!

Igår var det nøyaktig et år siden forrige gang det var 18. januar – eller et år og én dag for å være helt eksakt, siden det jo var skuddår i 2008. Tenk, det har gått et år allerede! Et helt år siden vi satt på Dublin sammen med Bodil og Ingmar, og ble overfalt av gale islendinger (in a good way) – et helt år siden Øyvind og jeg ble sammen.

Når kvelden kom tok vi turen tilbake til Old Dublin Steakhouse, som jo er blitt stamstedet vårt, for å spise middag og kose oss. Dessverre viste det seg at Old Dublin var stengt, men at vi kunne ta turen innom Café Dublin istedet – den tilhørende puben som ligger vegg-i-vegg med restauranten. Det som var litt morsomt med det hele, var at vi på den måten havnet i samme lokale, ved samme bord, som for akkurat et år siden. Har sagt det mange ganger før, jeg elsker Old Dublin! Atter en gang ble det carpaccio og Farmer’s Potato Skins til forrett, Guinness Black Beef Stew og Blackened Sirloin til hovedrett, og den fantastiske Bailey’s Cheese Cake til dessert. Med en tilhørende Kilkenny, og det beste selskapet en kan tenke seg, ble det hele magisk!

På bildet under ser du den nydelige gaven jeg fikk av Øyvind, et armbånd som virkelig ikke kommer til sin rett på bildet. Selve lenka er mange små hjerter som er smidd i hverandre, og pynten består av “charms” i sølv, perlemor, og det jeg tror og mener er krystall. Det er aldeles nydelig, og jeg skulle gjerne brukt døgnet rundt, året rundt – men jeg vil jo ikke at det skal bli ødelagt av hverdagsbruk.

Jeg elsker deg, Øyvind min.

Foto: © Shamini Thevarajah ‘09