Besettelser, det er fali’ det

Jeg klager stadig over at Øyvind "obsesser" med ting. Med det mener jeg at har han først begynt å dille med noe, så slipper han liksom ikke taket mentalt - på fler dager. Tidvis kan det være temmelig slitsomt, med tanke på at han er ekstremt vanskelig å få kontakt med når han er sånn, og ikke minst fordi det snakkes veldig mye om denne ene tingen, som ikke nødvendigvis er spesielt spennende eller interessant i mine øyne. På det planet er jeg nok veldig jentete, for jeg bruker feks. iPoden min til å høre på musikk, og bryr meg ikke om hvordan den fungerer, hvordan man potensielt kan forbedre den, eller teknologien bak generelt. Han er gutt, og teknisk av seg - han gjør. Vel, jeg kan godt innrømme at jeg gjerne er like ille, om kanskje på en litt annen måte. Jeg er nemlig sånn at dersom jeg ser noe jeg har skikkelig, skikkelig lyst på, så klarer jeg ikke slippe taket i det før jeg enten finner ut at jeg eksempelvis ikke kan bruke gjenstanden, eller har kjøpt den. Ellers er det kanskje noe som fanger interessen min, og som fascinerer meg skikkelig på en sånn måte at jeg bare ikke kan la være å snakke om det - det gjelder spesielt sminke og neglelakk har jeg fått høre, og det kan jo umulig være spesielt spennende for en kar å høre på. Jeg innrømmer det. Like ille.

Og dagen idag er intet unntak, dessverre. Jeg har nemlig gått rundt og siklet på et par skinnstøvletter hos Bianco en stund nå. Med "siklet" mener jeg selvsagt "obsesset", for jeg har liksom ikke helt klart å få dem ut av hodet. Beklageligvis var det ikke glidelås på innsiden av disse, og normalt sett betyr dette at jeg ikke får dem på meg - men hvordan kunne jeg konkludere med det uten å ha prøvd dem først? Umulig. Så idag ble Øyvind med meg inn på Bianco, hvor jeg hadde planer om å prøve dem, for å kjøpe støvletter jeg ikke får på meg skjønner selv jeg er dumheter. Sånn gikk det dog ikke, for selv om støvlettene var kjempemyke i skaftet hadde jeg altfor tjukke sokker, og løsningen min ble derfor å "låne" dem med meg hjem. Med "låne" mener jeg at det var 14 dagers deponering på dem, så jeg kan levere dem tilbake om jeg ønsker det. Nå har jeg imidlertid prøvd dem, og jeg syns de er kjempeflotte. Ikke bare er de i ekte skinn, men de er også fôret med 100% ull, og foten er kjempefin! De er korte nok i skaftet til at de ikke legger seg i en krøll bak knærne mine, og hælen er akkurat passe liten - ja, og så ser de bra ut på foten selv i den manuelle stolen min. Kan ikke se noen som helst grunn til å ikke beholde dem, og akkurat nå er jo det faktum at jeg ikke sliter skoene mine bare en bonus!

Kanskje Øyvind kan få "obsesse" litt ekstra med tekniske duppeditter nå?

Foto: © Shamini Thevarajah '09