Sommer i Trondheim
På fredag tok jeg, Øyvind og Liv Inger turen bort til Solsiden, og Café Bare Blåbær igjen. Hadde egentlig bare planer om å spise noe, og kanskje ta en kaffe, men det ble slik at vi satt der i hele 6 timer! Var deilig sommervær ute, masse mennesker, og generelt bare herlig å sitte ute selv om det forble overskyet. Temperaturen lå en plass mellom 20 og 25 grader, tipper jeg, om ikke mer - og det var befriende å kunne la jakken henge igjen hjemme. Hva er vel bedre enn et par utepils.. eh, uteøl1 i det nydelige sommerværet? Senere utpå kvelden dukket Dag-Arne også opp, og vi ble faktisk sittende til klokka nærmet seg halv tolv. Kjempekoselig! Gleder meg til vi skal flytte, selv om jeg frykter at det kommer til å bli altfor lett å ta turen ned på en av de mange kaféene som ligger der - er nesten så jeg kan se sedlene gro vinger, og flakse avgårde.
Igår skulle jeg og Øyvind se "The Assasination of Jesse James by the Coward Robert Ford". Den varer i ca. 2,5 timer, og etter.. 1 time og 40 minutter bestemte vi oss for å bytte film. Noe så langtekkelig, og utrolig kjedelig er det lenge siden jeg har vært borti - og jeg kan seriøst ikke huske sist jeg slo av en film før den var ferdig, fordi jeg rett og slett ikke GADD å se mer. Da ble det "Goodfellas" istedet - en film som helt klart fortjener en plass i DVD-samlingen min, og som nå rangerer passe høyt oppe på lista over gode filmer. Har du ikke sett den? Vel, da er det bare én ting å gjøre: løp og kjøp!
Nå skal jeg kose meg med to skiver hvitløkstoast à la Øyvind, og se en episode med "House".
Nachspiel? Say what?
Det dukker stadig opp nye, og spennende begivenheter som kan føres på lista over "ting-jeg-ikke-hadde-gjort-før-jeg-flytta-til-Trondheim", og dette er en av dem;
Det hele begynte vel egentlig på fredag, med at jeg og Øyvind hadde bestemt oss for å ta en tur på kino for å se Tim Burtons "Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street", og deretter gå ut og spise en bedre middag. Jeg vant nemlig billetter til en valgfri premiereforestilling i en konkurranse på Studentradion, og da ble det til at vi valgte å se denne filmen. Nå er jeg ikke hardbarka Tim Burton-fan, så jeg var noe skeptisk til hele greia, og det viste seg rimelig fort at dette ikke var en film som falt i smak hos meg. Hadde det ikke vært for at den var småspennende hver gang en hals ble kuttet over, og at nabomannen i kinosalen reagerte kraftig ved å holde seg for øynene og snu seg vekk i avsky, så tror jeg at jeg kunne sovna av kjedsomhet. Nå skal det sies at jeg ikke er en av dem som dyrker "A Nightmare Before Christmas" eller "The Corpse Bride", men begge de to filmene er helt OK animasjonsfilmer, og jeg valgte derfor å gi "Sweeney Todd" en sjanse. Dessuten er det alltid koselig å dra på kino sammen med Øyvind, uansett om filmen viser seg å være bra eller ikke.
Etter filmen bestemte vi oss fra å vike littegrann fra vårt vanlige mønster, og fant ut at vi skulle ta kveldens middag på restauranten Nattergalen. Ingen av oss hadde vært der før, og menyen så igrunn både rikholdig og spennende ut, så vi bestemte oss for å teste det ut. Jeg ble ikke spesielt imponert. Jeg bestilte grillspyd av kylling, med potetbåter og hvitløks- og chilisaus, men det var virkelig kjedelig og smakløst. Til dessert gikk jeg for min vanlige Creme Brulée, og jeg tuller ikke når jeg sier at den smakte varm bolledeig. Seriøst. Fikk til og med Øyvind til å smake, og han var helt enig med meg. Varm bolledeig. Urk. Det skulle dog vise seg at kvelden tok seg opp kraftig! Vi hadde sånn halvveis avtale om å treffe noen folk ute, og ble sittende på Nattergalen og ta oss et par drinker. Klokka tikket avgårde, og vi snakka om å stikke på Café Dublin istedet, men det var et skikkelig bedritent vær ute, så vi ble bare sittende. Etterhvert begynte en DJ å spille, og det ramla stadig inn folk - og alt i alt var det slett ikke så verst å sitte der. Etter å ha hengt på Nattergalen til de stengte lokalet, og faktisk måtte kaste oss ut1, så bestemte vi oss for å dra hjem til Håvard for nachspiel - er merkelig hvordan det alltid frister med mer alkohol, og mer fest selv om man egentlig vet at man har fått nok, og vel så det? Nachspielet tok vel aldri helt av, for jeg tror vi var ganske trøtte alle sammen - men klokka ble altså hele 7 på morrakvisten før vi ramla inn døra her, og det kjentes på kroppen.
4 mnd – et aldri så lite jubileum
Idag er det akkurat 4 mnd siden jeg flyttet til Trondheim, og jeg trives fortsatt like godt her - om man nå ser bort fra alt dette tullet med kommunen. For ja, det står fortsatt på hodet, og fremtiden min i Trondheim er usikker. Hater å ha ting hengende over meg som en svart, ekkel sky, men det er lite annet å gjøre enn å vente.. og vente mer.
Hvis noen lurer på hvorfor jeg har valgt å pryde dagens innlegg med ei småtjukk rotte, så har jeg gleden av å introdusere dere for Emile1. Hvorfor, tenker du nå? Vel, jeg syns han er søt. Riktig nok ikke like sjarmerende som hans bror Remy, men like fullt ubeskrivelig søt. ![]()
Forøvrig er jeg helt sikker på at André boikotter meg i denne julekalenderen han har satt igang. Jeg vil bare få uttrykke sterk misnøye ved dette! Jeg fant forresten ut av dette med tags, og slikt - som dere kanskje har lagt merke til i menyen til høyre - men jeg vet alvorlig talt ikke når jeg gidder å tagge alle de tidligere innleggene mine. Det kommer etterhvert.
Illustrasjon: © Pixar Planet '07

Uncurable shopaholic and makeup addict with an unhealthy love for everything colorful. Medium dark brunette with dark brown eyes. Also known as KinoGodt or Psychedelic Wheels.

