Nå er været her i Trondheim så utrolig deilig at det ville være en skam å ikke gå ut og nyte sola litt. Det er virkelig befriende å kunne gå til byen, istedet for å være avhengig av disse forbannede bussene, så vi bestemte oss for å ta en tur ned på Torget. Jeg trenger vel ikke fortelle at jeg elsker shopping, og dermed også kjøpesenter, men Torget er liksom ikke like spennende som det var lenger. De obligatoriske butikkene er The Body Shop (det kunne jo hende de hadde fått inn noe nytt), ARK Bruns (bøker!) og muligens Make Up Store. Idag var jeg ikke innom sistnevnte, men stakk derimot innom ARK Bruns hvor jeg fant en bok som vekket min interesse – “Blekkhjerte”, eller “Inkheart” som originaltittelen sier, av Cornelia Funke. Jeg elsker fantasy! Alle som kjenner meg vet at jeg er nazi når det kommer til bøkene mine, og nåde den som lager eselører!.. dermed ble jeg skuffet da jeg fant ut at alle de tre bøkene de hadde igjen hadde stygge rifter og skader i permen. Jeg bestemte meg for å stikke innom den andre ARK Bruns-butikken for å sjekke om de kanskje kunne ha den, og det hadde de! Det er ikke ofte at en fantasybok går meg hus forbi, men det hadde merkelig nok denne klart – og fornøyd med å finne en bok uten stygge skader plukket jeg med meg den første boka i denne serien på totalt tre. Våkne lesere klør seg nok i hodet over det faktum at jeg valgte å kjøpe en norsk oversettelse – jeg, som alltid sverger til engelske bøker – men saken er den at jeg hadde lyst på litt forandring. Fortvil ikke, jeg foretrekker fortsatt engelsk, men iblant vil selv jeg ha noe lettlest som ikke tar mer enn et par timer å pløye gjennom. Utover denne plukka jeg også med meg de to siste bøkene som er utgitt i Twilight-serien av Stephanie Meyer, “Eclipse” og “Breaking Dawn”, så er jeg iallfall helt sikker på å ha hele serien i samme format.

Så.. hvem har tatt lesegleden min, og hvor har du gjemt den?

Generelt ansees vel dagen idag for en såkalt ulykkesdag å være, men jeg må ærlig talt si at jeg har hatt en kjempefin dag! Når Øyvind kom fra skolen bestemte vi oss for å ta en tur ut, så vi dro ned på Bær & Bar for en sen lunsj. Vi delte en pizza (Garlic Pepperoni) med en tilhørende smoothie med jordbær og banan til meg og en halvliter til Øyvind, og avsluttet deretter med hvert vårt stykke blåbærpai med vaniljeis. Blåbærpaien ble vi påspandert, for først tulla de med pizzabestillingen vår, og så glemte de hvitløksdressingen – men både servicen og maten var god, så det var så absolutt vellykket – og paien anbefales på det varmeste.

Ellers var jeg innom Cicelia Klær & Gaver, en sånn krimskrams butikk med altfor stive priser. Tror de hadde fått inn vårkolleksjonen sin, for det hang alskens klær i utrolig mange sterke farger overalt. Jeg er blitt stor fan av fargerike skjerf, og der hadde de mange! Aller helst skulle jeg tatt med meg et av hver, for det var skikkelig vanskelig å velge mellom dem, men jeg endte opp med et hvitt som matcher alt jeg har av klær, sko og sminke – og et nydelig blålilla med sølvtråder i. De hadde også et korallrosa et som jeg sikla veldig på, så det kan hende jeg må innom der igjen. Jeg skjønner egentlig ikke helt hva som skjer, for jeg liker virkelig ikke rosa, men plutselig har fargen gjort inntog overalt, blant de fleste eiendelene mine. Og som om ikke det var nok, så ble jeg helt frelst i en jeans fra Never Denim på Bik Bok idag – den også i korall. Skremmende!

Her i forrige uke var jeg innom Norli og der kjøpte jeg “Confessions of a Shopaholic” (tidligere utgitt som “The Secret Dreamworld of a Shopaholic” i 2000) av Sophie Kinsella. Måtte le litt når jeg stod og kikket på alle skjerfene hos Cicelia, for akkurat dét gjør Rebecca Bloomwood i boken også – bare i en ganske annen prisklasse. Selv om jeg ikke eier et eneste kredittkort, og slett ikke ville brukt det til å handle med på samme måte som jeg handler med VISA-kortet mitt, så tror jeg vel at jeg trygt kan kalle meg en “shopaholic”. Nå har jeg imidlertid innført kjøpestopp, iallfall når det gjelder nettshopping. Noen må jo sørge for at verden går rundt, tross finanskrise? Dessuten kommer jeg til å ha plenty med nye “leker” når alle pakkene jeg venter har kommet i hus!

Snart venter jeg ikke fler pakker i posten, og jeg lurer på hva jeg skal ta meg til når jeg ikke kan glede meg til kommende post lenger. Heldigvis går jeg ikke den kjedelige pakkefri hverdagen i møte helt enda, og dagen idag ble intet unntak. Bare for å understreke det, så har Øyvind del eie i noen av pakkene mine – han vet jo om at jeg shopper litt her og litt der, og at det resulterer i pakkelapper fra stort sett hele verden. Spennende! Uansett, nå skal jeg ikke shoppe mer på en stund, med mindre det dukker opp noe veldig spesielt, eller det faktisk er noe jeg trenger. Kanskje jeg heller kan hjelpe Bodil og Licota med å finne kule ting, og gode deals?

Idag dumpet forøvrig boken “Bobbi Brown Makeup Manual: For Everyone from Beginner to Pro” ned i postkassen min, sammen med en ny forsyning kaffe fra Nespresso. Boken var det Licota som tipset meg om, og selv om anmeldelsene er noe blandet, virker dette som en bok for sånne som meg – som ikke er riktig helt sikker på hverken det ene eller det andre når det kommer til makeup. Jeg har ikke hatt tid til å bla noe særlig i den enda, men det kommer et aldri så lite innlegg om hva jeg syntes om denne boken etterhvert. Jeg håper den har noen generelle tips og triks på lager, for det hadde vært gøy å bli bedre på dette med makeup – spesielt når jeg har fått klort til meg så mye nytt og spennende. Nå har jeg koster, mineralsminke og bok, så nå gjenstår det bare å kombinere disse, og se hva resultatet blir.

Gjennom dagboka mi skinner det kraftig igjennom at jeg er en vaskeekte bokorm, og at jeg elsker bøker. I en av mine mange bokhyller kan du blant annet finne mange bøker fra serien “Discworld“, skrevet av Terry Pratchett. Dette er en serie jeg ble meget stor fan av allerede etter de to første bøkene, og jeg anbefaler alle som liker å lese engelsk denne geniale, og morsomme bokserien. De kan leses enkeltstående, men mange fans mener at de med fordel kan lese dem i den rekkefølgen man selv ønsker. Personlig har jeg valgt å lese dem kronologisk etter utgivelse, og kommer til å fortsette med det til jeg har pløyd gjennom alle sammen. Pratchett har skapt figurer og vesener som bare suger seg fast i hjertet ditt, og nekter å slippe taket. Som en bitteliten bonus, iallfall etter min mening, har paperbackene utgitt av Corgi Books fantastiske tegninger av Josh Kirby på permene.

Om du ikke er spesielt glad i å lese engelsk, så vet jeg at iallfall noen av bøkene er oversatt og utgitt på norsk. Det var de norske bøkene som først introduserte meg for Skiveverdenen (som den kalles på norsk), og alle de fantastiske figurene som går igjen i bøkene. Siden jeg er, og alltid kommer til å være, større fan av bøker på originalspråket sitt, så bestemte jeg meg for å gå over til de engelske – og jeg angrer ikke. Serien er fylt til randen med geniale ordspill som rett og slett ikke kan oversettes til norsk, uten å miste endel av kraften.

For en tid siden kom jeg over et innlegg hos My Deathpunk Suicide (senere Our Deathpunk Life) som kunne fortelle at “Hogfather” var blitt filmatisert. Jeg har, og har sett begge animasjonsfilmene som er gitt ut fra serien, “Wyrd Sisters” og “Soul Music” – begge fra 1997, men tanken på en skikkelig helaftens spillefilm kan ikke måle seg med animasjonsfilmene. Fantastisk! Idag dumpet den ned i postkassen min, og jeg gleder meg enormt til å sette meg og riktig kose meg med en skikkelig eventyrfilm – min absolutte favorittsjanger. Som om ikke det var nok, så er det også meningen at “The Colour of Magic” også skal komme, om den ikke allerede har kommet, og jeg gleder meg! Det er nemlig en av fler bøker med Rincewind i hovedrollen, og mer sjarmerende trollmann skal man jammen lete lenge etter.

Alle som kjenner meg vet at jeg elsker bøker. Og bøker var vel det jeg hadde mest av å pakke ned, da jeg skulle flytte fra Det Høye Nord™ til Trondheim. Tonnevis med bøker. Bokhandelen er vel den butikken jeg setter mest pris på å få gå amok i, dog ikke bare på grunn av bøkene – men også derfor, og det er også grunnen til at bokhyllene mine stønner av smerte hver gang jeg kommer med et nytt tilskudd til det voksende biblioteket mitt.

Tom-Anton, en av mine aller beste venner i verden, kan i aller høyeste grad bekrefte min lidenskap for bøker. Da jeg flytta hjemmefra for første gang hadde jeg nylig fått øynene opp for en serie som het “Dragonlance” fra 1984. Jeg var fast inventar på Avalon, da de holdt til på Paléet i Oslo, og ble godt skolert i hva som var verdt å bruke penger på i Fantasy-verdenen. Jeg ble fortalt hvilke forfattere som skrev de beste bøkene, og hvilke jeg skulle styre unna, og hadde raskt funnet favorittforfatterne mine: Margaret Weis og Tracy Hickman, de to som sparket igang serien om “Dragonlance“. Idag har det visst blitt mer enn 190 bøker totalt, skrevet av forskjellige forfattere. Disse bøkene dro meg inn i en verden av underlige skapninger, drager, flammer, kriger og eventyr, og ikke minst rollefigurer man nærmest følte seg ett med – og de var ekstremt vanskelige å legge fra seg. Jeg må innrømme at mitt første møte med dem var i de norske oversettelsene, men etter å ha slukt dem perm til perm, gikk jeg over til de originale engelske – hvor jeg forble trofast. Senere var jeg innom litt av hvert, blant annet “Forgotten Realms: The Dark Elf Trilogy” og “The Wheel of Time”, hvorav ingen virkelig bergtok meg på samme måte som “Dragonlance” gjorde.

Read more »