Idag har jeg vært flink jente, og kommet meg over et av mine nåværende hinder. I seg selv er det nok ingen enorm bragd, men det betyr iallfall at jeg har fått fjernet bittelitt vekt fra skuldrene – og alle monner drar, som det så fint heter! Nå må jeg bare få orden på de andre tingene som plager meg, så kanskje jeg går en helt OK vinter i møte likevel. Slitsomt! Jeg skjønner jo at verden ikke fungerer sånn, men det hadde da unektelig vært deilig med en la(aaaa)ng periode liv-uten-å-være-avhengig-av-andre-eller-fullt-av-vanskelige-beslutninger? Shoppeterapien min må dessverre holdes i sjakk, og varer liksom ikke så lenge av gangen som jeg gjerne skulle ønske, eller har behov for. Dog, det hjelper å ha gode venner som alltid vet hva de skal si for at jeg skal føle meg bedre.

Jeg har forresten funnet én god ting med høst. Det er nemlig seriestart for veldig mange TV-serier på både norsk og amerikansk TV! Nå er det egentlig lenge siden jeg fulgte med på noe på norsk TV, men jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten muligheten til å følge med på amerikansk. Et nyttig tips for de av dere som følger med på sendeplanene i USA er MyEpisodes, en helt fantastisk genial tjeneste som lar deg legge til seriene du følger med på, og så kan du enkelt ta opp kalenderen for å se hvilke serier som sendes på hvilken dag, hvilken sesong og episode det er som går akkurat nå. Og liker du tjeneste bør du selvsagt ta deg råd til å donere noen kroner, slik at de som utvikler den har muligheten til å fortsette med nettopp det.

Til slutt er jeg smått redd for at jeg tross all forsiktighet har klart å dra på meg en aldri så liten forkjølelse. So much for being careful, liksom. Halsen min har vært litt merkelig i tre dager nå, men den kjennes ikke forkjøla-vond ut, så jeg er ikke helt sikker på om det er det det er. Ellers har jeg ingen symptomer på at jeg er syk, utover at stemmen min høres litt hes ut, men det har utvilsomt sammenheng med halsen. Så lenge jeg ikke hoster, og slett ikke føler meg syk, så er det igrunn helt greit om det er forkjøla jeg er. Kryss fingrene for at det ikke utarter seg!

Forresten – og ikke le! – jeg er på jakt etter en A-plan, Filofax (ikke Grieg) eller Grieg, i størrelsen A5 A6. Den skal ikke lukkes med glidelås, og den kan godt være i imitert skinn. Hvis noen vet hvor jeg kan finne en sånn, så tips meg gjerne. Jeg har vært innom et par av byens bokhandler, men det eneste jeg finner er den fra Filofax som ser ut som en mappe med glidelås.

I’d love to test the new Bare Escentuals Matte Foundation in “Golden Medium”.
Does anyone know where I can get it? Preferable in travel size!

I teorien holder jeg på med et innlegg som egentlig burde vært posta før dette, sånn med tanke på den milde graden av OCD som melder seg fra tid til annen, men dette er egentlig såpass morsomt at det krever en umiddelbar post. Jeg er nemlig manisk når det kommer til orden – i enkelte sysaker iallfall. Enhver som har sett databordet mitt ville nok ikke skjønne hva jeg snakker om, men jeg får helt angst av å tenke på at visse ting ikke står/henger/ligger på rett plass, i riktig rekkefølge. Sånn gir altså OCDen seg til kjenne hos meg. Mange husker sikkert forbauselsen min over å ha funnet drøye 3000,- kroner i en gammel A-plan for omtrent to uker siden, og nå skjer det altså igjen. Jeg har lenge tenkt på å henge opp veskene mine i skapet, sånn at jeg vet hvor de er, og lett kan nå tak i dem om jeg skal noe sted. Jeg kjøpte til og med kroker med det som formål da jeg var på IKEA sist, men hadde liksom ikke fått somla meg til det før nå. Så ikveld bestemte jeg meg for å gjøre det, og siden jeg vet at jeg alltid legger mengder med kvitteringer (lettere enn å kaste dem), sukkerpakker (kjekt ifall blodsukkeret ikke oppfører seg) og penner (man har alltid bruk for en penn) i veskene mine fant jeg ut at det var like greit å tømme dem en for en. Jeg visste dessuten at jeg hadde et par knallfine øreringer liggende i den ene, og de har jeg lenge hatt lyst til å ta i bruk igjen. Så sagt som gjort, og hva skjer? Jo, Øyvind tar frem en “selskapsveske” med flere rom, og begynner å gå gjennom dem. Han finner et lommespeil, en Ibumetin, øreringene mine, og.. 2000,- kroner? What? Igjen? Jeg kan ikke huske når jeg brukte den veska sist, men jeg har åpenbart syntes det var en god idé å stasje fire 500-lapper i det ene rommet jeg aldri bruker.

Jeg konkluderer derfor med følgende:
Alt-i-alt er det egentlig ganske spennende å være meg, skakkjørt eller ei!

Nå skal jeg fortelle alle dere planlegger-skeptikere der ute om én av de riktig flotte tingene med å være i besittelse av en voksende kolleksjon av A-plan og Filofax. Jeg har jo tidligere skrevet om min evige frustrasjon over å aldri bli fornøyd med min, til tross for at jeg har ..7 stykker i mitt eie. Det har dannet seg en idé i hodet mitt om å begynne å samle på dem, sånn på seriøst plan, for det ville jo gi meg all unnskyldning i verden til å gå til anskaffelse av enda fler! Nei, men alvorlig talt. Ikveld bestemte jeg meg for å atter en gang gå tilbake til min første A-plan (Pocket, uten lommebok) – og begynte den møysommelige jobben med å ta alt jeg “trenger” ut av de to som begge var sånn halvveis i bruk. Da jeg åpnet lommeboka på den ene av dem, var et spørrende “jaha?” det eneste jeg fikk fram. Der lå det nemlig mer enn 3050,- kroner i kontanter, for jeg hadde nemlig glemt at jeg fikk en utbetalingsblankett, forøvrig fra NAV, som jeg hadde cashet ut og langt der i trygg forvaring til potensielle fremtidige kriser.

Konklusjonen min er derfor:
Hadde jeg ikke hatt mer enn én A-plan, så hadde jeg naturlig nok ikke vært 3050,- kroner rikere denne kalde kvelden i november, og jeg har akkurat bevist at det er genialt å eie opptil fler A-planer. Logikken? Tja, hadde jeg bare hatt den ene A-planen, så hadde jeg hatt tilgang på pengene fra dag 1, og de hadde ikke vart spesielt lenge – men siden jeg hadde lagt dem i av dem som ikke er i bruk, fikk de ligge heeelt urørt. Skakkjørt, men du.. så sjarmerende logikk!

Jeg og Bodil elsker kort. Bonuskort, rabattkort, betalingskort, papp- eller plastkort – vi bare må ha dem. Beklageligvis har jeg forelsket meg totalt i den lille A-planen, og i den er det ikke plass til like mye som i en av de store. Er nesten så jeg vurderer å skaffe meg en i A5-størrelse, jeg mener.. den må da ha plass til alt tenkelig? Etter å ha handlet i utallige butikker hvor jeg kunne fått Coop-prosenten min dersom jeg hadde hatt kortet med meg, begynte jeg å gå med det på meg til en hver tid. Deretter har jeg Big Bite-kortet, bonuskort på kaffe hos Choco Boco, Jordbærpikene og Dromedar Kaffebar, Samfundet-kortet, The Body Shop-kortet, og selvsagt begge VISA-kortene mine. “Herregud, hva skal du med alle disse kortene?” tenker vel du, men jeg bruker faktisk samtlige ganske ofte – Bodil kan bekrefte dette.

Uansett, nå har jeg gått til anskaffelse av nok et kort, plastkort denne gangen, og den heldige vinner ble t:kort! Jeg tenker nemlig det at det må da være mye lettere å bippe et kort på bussen, enn å stresse med å måtte ha mynter til enhver tid? Det sparer tid og er så uendelig mye lettere, i tillegg til at jeg kanskje slipper maset fra forskjellige bussjåfører om hvorvidt jeg har krav på honnør eller ikke, og hvorvidt ledsagerbeviset mitt er gyldig fordi det står et annet kommunenavn enn Trondheim på det. Såvidt meg bekjent trenger jeg like mye ledsager om jeg er i Trondheim, i Bodø, i Oslo eller i New York, men det fikk jeg ikke spesielt mye forståelse for. “Heldigvis” sakket vi køen såpass at “han lot det gå for denne gang”, og dermed fikk jeg bussbillett til prisen jeg har krav på den gangen også. Dette t:kortet kan konfigureres via en reisekonto som man fyller opp feks. via nettbank – og så lenge det er penger på den, så fungerer kortet som en normal billett. Der kan du også velge hvilken type kort du vil ha, ut fra hvor mye du velger å bruke kollektivtrafikk, og du kan sette opp ruter etter hvilke soner du reiser mellom. I all hovedsak bruker jeg bussen til og fra skolen, men det hender at jeg velger å ty til bussen om det er kaldt ute, og jeg må en tur til byen. Blir spennende å se om dette funker!

The force? I haz it. Øyvind har kjøpt seg A-plan!