På tirsdag var jeg på Dragvoll for første gang. Vel, ikke egentlig - var jo der på omvisning i februar, men sånn for denne gang. Da var det immatrikulering, og vi ble delt inn i faddergrupper. Jeg var igrunn litt skeptisk til å melde meg på, men så fant jeg ut at det sikkert var smart å bli kjent med folk - og det angrer jeg ikke på! Tror seriøst jeg har havna i den beste faddergruppa, med de beste fadderne: Stig og Håkon - uten tvil. På kvelden ble vi invitert hjem til Stig på vorspiel, og selv om jeg kanskje var unormalt stille til meg å være, så syns jeg det var gøy å se hvilke folk man egentlig skal gå i klasse med de neste tre årene. På torsdag hadde vi linjeforeningsfest for ELF på Lille London - et sted som i utgangspunktet ikke var veldig rullestolvennlig, men hvor vi likevel fikk hjelp både opp og ned trappen (som forøvrig var bred og fin), og tilgang til et handikaptoalett. Snille mennesker! Utrolig fint utested, og midt i blinken for meg - som elsker Guinness, og den slags. Det er visst årets stamsted, så jeg regner sterkt med at det blir endel turer dit. Og igår var det infomøte på Dragvoll. Vi fikk vite hvilke forelesere vi skal ha fremover, og så fikk vi litt info om de forskjellige studiene. Syns det hørtes spennende ut, så jeg ser igrunn frem til første forelesning på tirsdag, i "Litteratur: Drama og Poesi" - må bare få tak på pensumliste (den har jeg vel egentlig funnet), timeplan og bøkene jeg trenger til dette semesteret.

Det er underlig dog - jeg har vært her i ni dager, og jeg føler meg overhodet ikke utenfor. Greit nok, jeg kjenner endel folk her fra før av, men jeg pleier å føle meg utilpass i nye miljøer. Iallfall inntil jeg "tiner", og blir pratsom og sosial - men ikke her. Å føle seg inkludert er en god følelse! Uansett hadde jeg nok vært pretty lost uten Øyvind, for han har stilt opp og vært helt utrolig siden jeg kom hit - og det er noe jeg setter utrolig stor pris på.. selv om jeg er teit.

.. og jeg lover, dyrt og hellig, å oppdatere noe oftere fremover!

Point being: idag bestilte jeg billetter med SAS Braathens til den 9. august, da er min karriere som nordlandsjente/bygdetøs endelig over. En ny epoke er iferd med å starte, som noen så passende omtalte det, og det er på høy tid å starte med en flunkende ny bok - med blanke, hvite sider som skal fylles med alt som nå venter meg.

Jeg gleder meg - så, hvorfor smiler jeg ikke?

5 dager til Trondheim! ~ 16 dager til den 16. august, og innflytting!

Har likevel vært litt fornuftig, for jeg har pakka ned alle glassene mine (fra "barskapet" mitt), og ringt et lokalt transportfirma etter et tilbud på flytting. Trenger to anbud, så jeg må forsøke å få tak i et firma i Bodø imorra. Det lokalet firmaet skulle kjøre et annet flyttelass til Oslo rundt den 10.-11. august, og hadde plass til et lass til - men jeg vet ikke om det går, ettersom jeg ikke har leiekontrakt før 16. august. Tenkte ringe SiT og spørre, for det hørtes ikke ut som om at de hadde mulighet til en tur til rett etterpå - og jeg må jo ha stasjet mitt. Onsdag og torsdag forsvinner jo i sykehusopphold - som jeg egentlig godt kunne vært foruten.

Men.. å snakke med Øyvind hjelper alltid.

24 dager til 16. august, og innflytting!

Da jeg og eksen min flyttet fra leiligheten vår på 55 kvm, og inn i det nyinnkjøpte huset på nevnte 186 kvm, ble det lempet mang en eske opp på loftet. Noe av disse inneholdt bruksgjenstander, som kjøkkenutstyr og denslags, mens andre igjen inneholdt bilder, og andre gjenstander jeg åpenbart ikke har hatt spesielt mye savn etter. Jaha? Eskene står fortsatt på plassene sine, godt merket og gjentapet - sju år senere. Dette gjør meg igrunn litt skeptisk. Ettersom jeg skal flytte inn i en leilighet på 42 kvm i august, er jeg nødt til å tenke noe praktisk når jeg nå skal pakke ned tingene mine. Praktisk, jeg? Fremmedord. Så dukker tankene på disse forundringseksene på loftet opp - jeg har ikke lagringsplass i Trondheim, og har ikke bruk for at det akkumuleres esker-med-det-rare-i, sånn utenfor min kontroll. Så, hvordan løser jeg dette? Jo, jeg pakker KUN det jeg har bruk for. Nå er "bruk for" et rimelig relativt begrep, men jeg prøver iallfall.

• Skinnsofa, 3+2
• Salongbord
• Hvitt glasskap x2
• Smijernsseng, queensize
• Nattbord x2
• Kjøkkenbord m/ sittebenk
• Bokreoler x2
• DVD-skap x2
• CD-hylle
• Databord, hjemmesnekra
• Herrekommode x2
• Kommode
• Kjøkkenutstyr, kopper og kar
• Playstation 2 m/ spill
• DVD-spiller
• CD-plater
• DVD-filmer
• PC-spill
• Bøker¹
• Teddybjørner
• PC m/ alt stasj
• Klær og.. støvletter²
• Jakker³

Jeg har jo helt sikkert glemt noe på denne listen, men allerede nå rynker jeg pannen, og lurer på hvordan i Helheimen jeg skal få plass til alt dette på 42 kvm? Altså, plass blir det vel alltids, men jeg skal jo gjerne ha plass til å manøvrere i mellom selv også. Det som imidlertid ER morsomt midt oppi alt dette, er at jeg vet nøyaktig hvordan det skal se ut i den nye leiligheten - og sta som jeg er, så gir jeg meg ikke før jeg har fått det som jeg vil ha det. Og, om jeg skal rote frem en positiv ting med pakking, så må jeg nesten svare.. det at man får tatt en kraftig opprydding, som man garantert ikke ville gjort ellers. Sayonara, lille Petter Edderkopp - I'll see you in hell!

Ellers fikk jeg snakka med kontaktpersonen min på Nordlandssykehuset, og har fått time/innleggelse nå på onsdag, 25. juli. "Jippi". Tenkte det var best å få det unnagjort så fort som mulig. Da skal jeg i røntgen med lungene mine, og er jeg riktig heldig.. så er Dagfinn på jobb denne gangen også. Deretter skal jeg helt sikkert innom laben for å krangle litt om blodårene mine som går i hi hver gang jeg nærmere meg Bodø by. Det har seg nemlig slik at de ikke klarer å få tatt blodprøver fra armene mine, fordi de ikke finner årene (jeg vil dog poengtere at de ikke har det minste problem med dette, dersom jeg befinner meg i det store utland) - og ettersom jeg vet at jeg blør godt nok fra fingertuppene til å gi dem de prøvene de skal ha, så må jeg alltid krangle med dem i.. tja, la oss si ca. 15 minutter, før de innser at jeg vet dette bedre enn dem.

Så kommer den spennende delen av årets sykehusbesøk, jeg skulle endelig få snakke med noen som kan gi meg alle svarene jeg måtte ønske, vedrørende meg og en eventuell graviditet. Jeg har nemlig hatt mange ting på hjertet, helt siden jeg var 17 år gammel, og gikk inn i mitt første skikkelige forhold. Nå er jeg jo ikke ukjent med holdninger om at jeg, som sitter i rullestol, ikke kan ha sex - og slett ikke snakke om det, herregud, det er jo tabu! - men i en alder av nesten 28, har jeg begynt å bekymre meg litt for nettopp dette. Jeg har venninner som etablerer seg, venninner som får barn, og selv om jeg alltid har påstått at jeg ville adoptere min(e) barn, så må jeg jo innrømme at jeg kjenner det lille suget i magen. Det er jo alltid en sjanse for at man faktisk ikke er fruktbar, men.. jeg er i mitt tilfelle nødt til å tenke konsekvenser. Alle gangene jeg har spurt om hva som evt. ville skje dersom jeg skulle bli gravid, har jeg bare fått svada-svar som "Hm, nei, vi tror kanskje ikke det er så lurt?", og jeg har forblitt akkurat like klok. Personlig syns jeg kanskje det er litt seint å begynne å spekulere i hva man skal ta seg til, når "uhellet"⁴ først er ute - og jeg vil vite konkret hvilke konsekvenser det vil ha! Dersom en graviditet sikrer meg 9 måneder i en sykehusseng, et barn som må tas med keisersnitt altfor tidlig - og dermed risikere både det ene, og det andre, eller i verste fall mitt eget liv - så er det ikke verdt det.

Nå skal jeg omsider få snakke med noen om dette, og få de svarene jeg søker - på høy tid, spør du meg. Jeg kan ikke si hva jeg håper svarene vil være, for det vet jeg ikke - tror nok det kommer til å involvere skuffelse, så vel som lettelse - uansett hvordan du vrir og vender på det, men et svar vil iallfall gi meg større ro i sjelen enn jeg har idag.

Jepp, og hva gjør Sham når hun er en smule uttafor? Joda, hun shopper.
Jeg sier ikke mer om den saken.

27 dager til 16. august, og innflytting!

1. .. hvor kommer alle disse bøkene fra, egentlig?
2. .. jepp, de samme klærne som har drept klesskapet mitt opptil fler ganger, men jeg har iallfall fått plukka ut en hel masse som er kategorisert under "lagres".
3. .. normale mennesker ville nok inkludert jakkene sine i kategorien "klær", men ikke denne jenta, nei. Jeg har så uendelig mange jakker, at jeg helt sikkert kunne brukt en ny en hver dag i tre uker.
4. .. misforstå meg rett, et lite liv er intet mindre enn et mirakel

Deretter fant jeg ut at det var best å søke Lånekassen om fullt stipend og fullt lån, nå som jeg hadde fått vite hva jeg er kommet inn på - og allerede idag fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått godkjent søknaden, og penger innvilget. Kjekt å ha litt ekstra å leve for! Som jeg har understreket tidligere i denne prosessen, så har jeg ikke fått utdelt nevneverdig mye tålmodighet - og skulle derfor ønske at vi hadde 1. august imorra, eller aller helst igår.

Yay me!

28 dager til 16. august, og innflytting!

Som om ikke det var nok, så hadde de visst plutselig husket meg på Nordlandssykehuset, og jeg fikk en telefon om at jeg måtte komme til Bodø for ei natt. Ja, akkurat det jeg hadde mest lyst til nå. Virkelig. Så, dermed må jeg finne to dager mellom idag og den 9. august, hvor jeg kan dra til Bodø for å bli røntgenfotografert, stukket, målt og ikke minst overvåket mens jeg sover. Det positive er jo at de var virkelig glade på mine vegne, og vi skal lage en slags oppsummering som kan oversendes til St. Olavs Hospital i Trondheim - for jeg er nesten nødt til å ha et team der også, ifall det skulle skje noe.

Måtte de neste 31 dagene gå fort!

1. .. Borgerstyrt Personlig Assistanse

Toppen på kransekaka for mitt vedkommende, var egentlig da jeg sjekka kontoen min - for på 8 døgn i Irland har jeg klart å bruke opp denne månedens trygd, og må vente helt til 20. juli, før jeg får ny beholdning. Så ubeskrivelig gøy! Not. Det hadde nok gått helt fint, om det ikke hadde vært for at jeg skal til Oslo om 6 dager, og må betale hotellet som er bestilt. Ettersom SiT gav meg utsettelse på svarfristen på leiligheten, siden jeg reiste til Irland rett etter å ha mottatt kontrakten, så måtte jeg nesten få betalt depositumet på 5000,- idag.. beklageligvis må jeg innrømme at det var en glede å se de pengene forsvinne, fordi jeg vet at det er til "en god sak". Poenget var uansett at jeg hadde den nette sum av 980,- på konto, og det funka jo veldig dårlig. Dermed måtte jeg pent bite i det sure eplet, og spørre foreldrene mine etter et aldri så lite lån - frem til den 20. iallfall. Blæh, hater det! Nå er iallfall depositumet betalt, og jeg har underskrevet leiekontrakten - som er enda et skritt i riktig retning, hva Trondheim angår.

Dette med lyspunkter er litt skummelt, for det er omtrent som med lykke og/eller flaks - det kommer i bølger, etter en topp må det alltid følge en dal - og det er dalene jeg frykter. Fornuften min sier at jeg må slutte med dette tullet, og heller bare nyte det som pågår, så jeg prøver så godt jeg bare kan.

Tilbake til dette med Osloturen. Det er mitt neste lyspunkt, og sommerfuglene flakser infernalsk rundt inni der. Jeg gleder meg utrolig mye - så mye at jeg faktisk har vondt i magen! Jeg gleder meg til å reise på tur uten en av foreldrene mine igjen, og å tilbringe tid sammen med Bodil. Jeg gleder meg til å treffe Cecilie, Emil og Oda igjen - for det er blitt altfor mange år siden sist vi møttes - og jeg gleder meg til å oppleve bryllupet i all dets prakt! Så er det Øyvind da, og det ville jo være blank løgn å si at jeg ikke gleder meg til å se ham, og tilbringe tid sammen med ham igjen - kan ikke tenke meg noe som føles bedre enn akkurat det.

48 dager til 16. august, og innflytting!

Her kan jeg igrunn ikke gjøre annet enn å rette mange varme tanker, og en stor takk til absolutt alle som har krysset fingrene for meg, og håpet at jeg skulle komme inn i Trondheim. Videre vil jeg også rette en takk til alle ved NTNU og SiT som har gjort det de kunne for at dette skulle gå i orden for meg. Og til slutt.. takk Øyvind, for alle gangene du har "tvunget" meg til å skjerpe meg, og holdt hodet mitt over vannet - uten deg hadde jeg ikke vært her nå.

Forresten, det kommer et innlegg om Irlandsturen - ha tålmodighet med meg!

Idag kom det nemlig en tjukk konvolutt til meg fra SiT, og jeg var noe usikker på om jeg skulle tørre å åpne den. Nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg jo nesten sjekke hva dette var for noe - jeg har jo ikke fått tildelt skoleplassen min enda? Inni konvolutten lå det en prisliste, brannforskrifter, en innbetalingsgiro, og en leiekontrakt i to eksemplar! Pulsen min steg umiddelbart, for det stod da angivelig på SiTs egne websider at man ikke fikk tildelt studentbolig med mindre man kunne dokumentere studieplass? Uansett, jeg har fått tilslag på leiligheten i Trondheim, og plutselig er alt langt mer virkelighetsnært enn noen gang.

I'll leave the lights out, I'll tell you fairy tales
Whatever it takes to make you feel safe
I promise you now, they'll disappear
I'll take you back home, they won't find you there
Lene Marlin

Jeg kan vel ikke forvente at andre skal skjønne dette, med mindre de er like glad i dyr som jeg er - men idag har jeg bestemt meg for å slutte med chinchillaoppdrett, og å selge/sette vekk de dyrene jeg har idag. Det har vært en tung avgjørelse, men jeg vet jo at det er den rette - i all hovedsak for dyrenes skyld. Det er tungt, fordi jeg endelig er kommet dit jeg har jobbet for - med tanke på kvalitetsdyr i avlsflokken, for ikke å snakke om gode, og vakre avkom - men slemt som det kanskje kan høres ut, så er ikke dyrene endel av reisen min videre. De fortjener å havne hos noen som har gnisten, noen som gir dem det de trenger, og som er glade for å ha dem - og jeg må konsentrere meg om meg selv. Det er ca. tjue dyr jeg bare ikke kan selge, så de blir satt på fôravtale inntil videre, sånn at jeg kan ta dem tilbake dersom jeg skulle måtte ønske det. Hjertet mitt forteller meg jo at jeg ikke kommer til å gå den veien igjen, men det føles iallfall lettere å gjøre det sånn.

Det absolutt tyngste, tror jeg, var å ta den telefonen jeg har utsatt i lengre tid. Ikveld ringte jeg en bekjent som var her og hentet seks kattunger fra kullet til min kjæreste skatt Isis, for å spørre om han kunne, eller visste om noen som kan ta de fire kattepusene mine. Ettersom leiligheten min ligger ca. 5 minutter fra sentrum, vil jeg ikke engang tenke på å ta dem med meg - i tillegg er jeg motstander av å holde innekatter, og det ville være dyreplageri å tvinge dem til en slik tilværelse, når de er vant til å gå overalt. Dermed er det eneste rette å finne nye hjem til dem - hjem hvor de vil leve gode liv, med frihet til å ferdes fritt både ute og inne - selv om det er "heartbreaking", spesielt når det kommer til Isis.

*sukk*

Uansett! Klokka er passert 15:00, og eksamensoppgaven min er levert. Jeg håper bare jeg husket på alle elementene, og fylte i alle hullene jeg "skulle ta senere". Jeg så iallfall over oppgaven, og dobbeltsjekket sidene i diverse browsere - sånn i tillegg til å validere både XHTMLen og CSSen. Da var jeg altså ferdig som student for denne gang, og kan ta sommerferie med god samvittighet. For min del betyr ikke det stort mer enn at jeg kan vie kreativiten og oppmerksomheten min mot egne websider, og ikke minst 3D-bildene mine - yay!

Jeg har fortsatt ikke hørt et knyst fra opptakskontoret ved NTNU, men jeg venter jo likevel i spenning. Har sendt nok en mail, og etterlyst svaret mitt, men jeg vet ikke hvor intelligent det er å mase heller, liksom? Tenk om de bare tar søknaden min, og kaster den i nærmeste søppelkurv! Jeg har iallfall funnet ut én ting, og det er at dersom jeg skulle få "nei" fra NTNU, så er jeg nødt til å prøve å finne en annen løsning for å komme meg til Trondheim - for nå er idéen blitt såpass virkelig, at jeg ikke kommer til å ta et nei for et nei, og så bli sittende her for all fremtid. Når Sham har bestemt seg for en ting, og da mener jeg virkelig bestemt seg, så er det bare nødt til å skje - ellers kommer hun jo til å "raise havoc on earth", uten tvil.. nå er det ikke så lenge siden jeg påpekte at jeg ikke er blitt SÅ sprø enda at jeg snakker om meg selv i tredjeperson, uten at jeg husker hvor det var - og hva det gjaldt, så vennligst se bort fra forestående setning..