Kanskje på tide å oppdatere dagboka littegrann? Til alle dere nysgjerrige, kan jeg fortelle at jeg i skrivende stund sitter i min egen lille leilighet i Trondheim! Jeg har nå befunnet meg i Trondheim i ..9 dager, og jeg kan konstatere at jeg er rimelig sikker på at jeg har gjort korrekt valg. De første dagene var tunge, for jeg satt med en følelse av “what the fuck am I doing here?”, og ville bare hjem igjen – men den passerte rimelig kjapt, og har ikke latt høre fra seg igjen. Trodde seriøst ikke det ville være vanskelig å dra hjemmefra, men jeg må innrømme at tårene rant da jeg gikk ombord i hurtigbåten, på tur til Bodø. Mye fordi mamma så så trist ut.. Merkelig egentlig, ettersom jeg ikke helt klarer å shake følelsen av at jeg bare er her på “ferie”, og at jeg snart må pakke og dra hjem igjen. Hjem. Singsaker er hjemme nå – mon tro hvor lang tid det vil ta før jeg venner meg til det?

På tirsdag var jeg på Dragvoll for første gang. Vel, ikke egentlig – var jo der på omvisning i februar, men sånn for denne gang. Da var det immatrikulering, og vi ble delt inn i faddergrupper. Jeg var igrunn litt skeptisk til å melde meg på, men så fant jeg ut at det sikkert var smart å bli kjent med folk – og det angrer jeg ikke på! Tror seriøst jeg har havna i den beste faddergruppa, med de beste fadderne: Stig og Håkon – uten tvil. På kvelden ble vi invitert hjem til Stig på vorspiel, og selv om jeg kanskje var unormalt stille til meg å være, så syns jeg det var gøy å se hvilke folk man egentlig skal gå i klasse med de neste tre årene. På torsdag hadde vi linjeforeningsfest for ELF på Lille London – et sted som i utgangspunktet ikke var veldig rullestolvennlig, men hvor vi likevel fikk hjelp både opp og ned trappen (som forøvrig var bred og fin), og tilgang til et handikaptoalett. Snille mennesker! Utrolig fint utested, og midt i blinken for meg – som elsker Guinness, og den slags. Det er visst årets stamsted, så jeg regner sterkt med at det blir endel turer dit. Og igår var det infomøte på Dragvoll. Vi fikk vite hvilke forelesere vi skal ha fremover, og så fikk vi litt info om de forskjellige studiene. Syns det hørtes spennende ut, så jeg ser igrunn frem til første forelesning på tirsdag, i “Litteratur: Drama og Poesi” – må bare få tak på pensumliste (den har jeg vel egentlig funnet), timeplan og bøkene jeg trenger til dette semesteret.

Det er underlig dog – jeg har vært her i ni dager, og jeg føler meg overhodet ikke utenfor. Greit nok, jeg kjenner endel folk her fra før av, men jeg pleier å føle meg utilpass i nye miljøer. Iallfall inntil jeg “tiner”, og blir pratsom og sosial – men ikke her. Å føle seg inkludert er en god følelse! Uansett hadde jeg nok vært pretty lost uten Øyvind, for han har stilt opp og vært helt utrolig siden jeg kom hit – og det er noe jeg setter utrolig stor pris på.. selv om jeg er teit.

.. og jeg lover, dyrt og hellig, å oppdatere noe oftere fremover!

Tenkte bare komme med en aldri så liten oppdatering, ang. hva som skjer med “Prosjekt Trondheim”. Har slitt med å finne meg et midlertidig sted å bo i det siste, fordi jeg ville nedover før den 16. av ymse grunner. Bestemte meg sånn halvveis for den 9., men det viste seg jo å bli meget lettere sagt, enn gjort. (Her må jeg skyte inn at det kan hende at jeg har tatt en talentløs avgjørelse, ettersom jeg vitterlig har veldig mye mer å pakke.. men det er nå engang det jeg har bestemt meg for å gjøre.) “Tak-over-hodet”-garantien gjelder visst ikke for handikappede (dersom man har behov for tilrettelegging), og dermed måtte jeg begynne å tenke hotell. Takket være Anne fikk jeg kontakt med Schøller Hotell, hvor jeg faktisk klarte å få meg rom fra den 9.-14. august. Hva jeg skal gjøre med de to gjenstående nettene, får jeg nesten bare ta når den tid kommer – det ordner seg sikkert.

Point being: idag bestilte jeg billetter med SAS Braathens til den 9. august, da er min karriere som nordlandsjente/bygdetøs endelig over. En ny epoke er iferd med å starte, som noen så passende omtalte det, og det er på høy tid å starte med en flunkende ny bok – med blanke, hvite sider som skal fylles med alt som nå venter meg.

Jeg gleder meg – så, hvorfor smiler jeg ikke?

5 dager til Trondheim! ~ 16 dager til den 16. august, og innflytting!

Gud, idag føler jeg meg skikkelig dramaqueen. Jeg vet ikke helt om jeg skal le eller grine, for jeg er så uendelig drittlei. Ikke spør, jeg aner ikke av hva. I tillegg har jeg vondt, og det er så mange plasser (iallfall to) jeg heller ville vært enn akkurat her, akkurat nå! Syns dagene sneeeegler seg fram, selv om jeg vet inderlig godt at jeg trenger de dagene som er igjen.

Har likevel vært litt fornuftig, for jeg har pakka ned alle glassene mine (fra “barskapet” mitt), og ringt et lokalt transportfirma etter et tilbud på flytting. Trenger to anbud, så jeg må forsøke å få tak i et firma i Bodø imorra. Det lokalet firmaet skulle kjøre et annet flyttelass til Oslo rundt den 10.-11. august, og hadde plass til et lass til – men jeg vet ikke om det går, ettersom jeg ikke har leiekontrakt før 16. august. Tenkte ringe SiT og spørre, for det hørtes ikke ut som om at de hadde mulighet til en tur til rett etterpå – og jeg må jo ha stasjet mitt. Onsdag og torsdag forsvinner jo i sykehusopphold – som jeg egentlig godt kunne vært foruten.

Men.. å snakke med Øyvind hjelper alltid.

24 dager til 16. august, og innflytting!

.. det suger! Ja, nei – det mente jeg selvsagt ikke, men pakkedelen derimot gjør det. Jeg eier et hus som er ca. 186 kvm, og har bodd her siden 2000 – en rask hoderegning sier meg at det skulle utgjøre sju år. Alle som har flyttet en eller fler ganger i løpet av livet, vet at det alltid er ting man rett og slett ikke kan kaste, og er dødelig avhengig av å pakke med seg – uansett pokker. Disse tingene kommer dog, på en eller annen mystisk måte, aldri ut av eskene sine igjen. Nei, de blir lagret – gjerne på loftet, eller kanskje i boden – og der blir de glemt, for man har sjeldent, eller aldri bruk for det man overhodet ikke kunne leve uten. Kjenner du deg igjen?

Read more »

Tro nå endelig ikke at min verden står stille, selv om jeg sløv på bloggerfronten. Den gjør nemlig ikke det! Igår fikk jeg beskjed om å sjekke SOs sider, og fant ut at.. nå er jeg offisielt en Bachelor-student i engelsk, på NTNU. Hvor fancy er ikke det? Ikke nok med at jeg kom inn på grunnlag av realkompetanse, men jeg kom også inn på førstevalget mitt! Jeg hadde litt lyst til å studere Latin, men hva i alle dager skulle jeg bruke det til? Engelsk er nok ikke dumt å ha, for det kan man bruke i alle jobber – og det er jo det jeg må ta utgangspunkt i. Har kikket såvidt på valgbare fordypningsemner, og kommet frem til at “Teoretiske og praktiske aspekter ved grammatikk og oversettelse” virker rimelig interessant. Er ikke så mange år siden jeg hadde ambisjoner om å bli oversetter for film og TV, så det kunne jo være greit å ha i bakhånd. Utover det har jeg ikke snøring på hvilken kurs jeg skal stake ut, men det må jeg vel finne ut snart.

Deretter fant jeg ut at det var best å søke Lånekassen om fullt stipend og fullt lån, nå som jeg hadde fått vite hva jeg er kommet inn på – og allerede idag fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått godkjent søknaden, og penger innvilget. Kjekt å ha litt ekstra å leve for! Som jeg har understreket tidligere i denne prosessen, så har jeg ikke fått utdelt nevneverdig mye tålmodighet – og skulle derfor ønske at vi hadde 1. august imorra, eller aller helst igår.

Yay me!

28 dager til 16. august, og innflytting!