The day when my Nokia 6500 Slide decided to die on me finally arrived. It didn’t die completely, it just started rebooting in the middle of a phone call. It had also suddenly decided to refrain from showing me who was calling or texting, something I found very annoying since I haven’t taken the time to memorize every contact I have stored on my phone. I’ve been lemming a Blackberry Curve for some time now, but since you’ll have to pay with your soul or at least something of a similar value, I managed to agree with myself on the new iPhone 3GS instead. I ought be used to a heavy phone, since I once had the brilliant idea of buying a Nokia made of stainless steel, but I still think that the iPhone is a little on the heavy side. I guess I’ll get used to it though.

So now I feel kinda important! The main reason why I chose an iPhone was that I wanted something a 100% compatible with my Mac Pro and MacBook, and I love the fact that I’m able to check my e-mail from wherever, using WiFi. Neat, and very free! I’ve also installed apps for using Facebook and Twitter, even though I don’t really see myself using my iPhone for Facebook.

Anyway, what would life be like without any gadgets?

Don’t you just hate it when Windows suddenly decides that you’ve done enough, and you get “an unexpected error” in the program you’ve been working with for an hour? The program closes, and of course it’s been a few minutes since your last save. I hate that. Intensely. One can do a lot of things in Photoshop during a few minutes, I tell you, and it’s a royal pain in the butt to have to save every second – just in case. Thank God, I’ll soon be the owner of another preeeecious Mac!

The Specs:
• 2,93 GHz Quad-Core Intel Xeon “Nehalem”
• 8GB (4×2GB) 1066MHz DDR3 ECC SDRAM
• ATI Radeon HD 4870 512MB GDDR5
• 1TB Serial ATA 3Gb/s 7200-rpm 32MB cache
• 18x SuperDrive (DVD±R DL/DVD±RW/CD-RW)
• Apple Keyboard with Numeric Keypad
• Apple Wireless Mighty Mouse
• Apple LED Cinema 24″ Display

More technical information can be found here.

5 days ago, on July 15th, I got an e-mail from Øyvind. He was sitting right across the table so I thought it was a little weird, but on the other hand I’m quite used to getting e-mails from him with jokes, pictures, or some geeky article to read. Then I read the heading, and it said “happy birthday!” – but my birthday is still three weeks away? When I opened the e-mail I discovered that he had ordered the best, and possibly most expensive birthday gift ever, a Mac Pro! No, I’m not talking about makeup for a change, I’m talking about the gorgeous computer from Apple Inc.! I’ve been lemming a “real” Mac ever since I bought my black MacBook, but as already said, they are not cheap. When I got accepted into school this summer I knew that I had to buy me a stationary Mac sooner or later, because it’s impossible to work with graphics on a computer like mine. My screen is kinda funky, displaying the colors differently depending on the angle you look at it from, and the whole computer is getting more and more outdated every day. Since Mac is also known to be the tool of the trade for us graphic designers, and as I’m planning on becoming a mighty good one too, I naturally need to have my tools ready. And now I do!

Thank you so much Øyvind, for what must be the best birthday present ever. I love you very much! It means a lot to me to have your support, and to know that you have faith in me.

Nå er jeg uendelig lei av dette med ulike mailadresser, og det å måtte logge inn på en drøss forskjellige steder for å sjekke dem alle. Derfor har jeg nå satt på videresending av alle de aktive mailadressene mine til gmail-kontoen, slik at det holder å sjekke bare den – og det kan jeg jo gjøre via nett, uansett hvor jeg er hen i verden. Kjekt? Håper det løser problemet. I tillegg kan jeg velge hvilken mail jeg ønsker å sende fra, sånn at jeg kan sende fra enten student-mailen, privat-mailen eller gmailen med et kjapt tastetrykk.

Nå har jeg eid det lille vidunderet mitt i ca. to døgn, og jeg må innrømme at jeg hadde mest lyst til å kaste den ut vindu igår tidlig. Hvorfor? Fordi det forbannede “rælet” av et operativsystem den kommer med er helt ubrukelig. Jeg nevnte jo at det var på norsk, sant? Og i tillegg så var på en måte menyen/knappene fastlagte, og det var klin umulig å finne noe av det man hadde bruk for. Dermed ble det til at jeg bestemte meg for å installere Live CD eeeXubuntu, på engelsk, og brått ble jeg så mye mer fornøyd enn jeg var til å begynne med! Riktignok har jeg ikke fått slått av den irriterende tapping-funksjonen på museplata, men jeg antar at en eller annen kommer med en tweak etterhvert.

Den har dessuten vært gjennom den store ildprøven, nemlig semesterets første forelesning! Og jeg kan meddele at “Lille” bestod med glans. Batteritiden er ikke så mye å skryte av, og det er et kjent problem med PC900, men i og med at hovedoppgaven til “Lille” er å passe på notatene mine – og det er stikkontakter bakerst i auditoriene hvor rullestolplassene er, er det ikke noe problem å putte den lille laderen i veska. Kommer nok til å slite litt en stund fremover, siden jeg veksler så mye som jeg gjør mellom stasjonær PC, MacBook og Eee hva tastatur angår, men jeg blir vel vant etterhvert.

Konklusjon: ASUS Eee PC900 er verdt 2590,- og jeg angrer ikke på kjøpet.

Jeg har kjøpt meg tidenes mest ubrukelige leketøy, men gud.. som jeg koser meg. Foran meg står nemlig en ASUS Eee PC900 – en aldeles spiselig, knøttliten PC. Foreløpig er jeg ikke bergtatt, men jeg ser så absolutt mon i den, det var jo derfor jeg kjøpte den! Mistenker at skeptisismen kommer av en dundrende hodepine, i tillegg til at den kommer med ferdig installert Linux – som attpåtil er på norsk. Jeg har null erfaring med Linux, og jeg takler ikke OS på norsk. Hvorfor kan jeg ikke få lov til å ha alt på engelsk, istedet for en salig blanding av norsk, engelsk, elendige oversettelser og skrivefeil?

Leketøyet kostet meg den nette sum av 2590,- kroner, noe mange helt sikkert vil mene er i overkant dyrt for en digital notisblokk – men jeg har lenge ønsket meg en liten datamaskin som gjør det lettere for meg å ta notater på skolen, og skrive dagbok uansett hvor jeg er hen i verden. Det var på en måte derfor jeg kjøpte MacBooken min, og den har så absolutt gjort sitt – min neste stasjonære maskin skal nemlig være en iMac og det er udiskutabelt. Selv om jeg elsker Macen min til døde, er den ganske stor og tung – selv om den så absolutt ikke er på linje med vanlige laptoper, hva størrelse angår – og jeg blir sliten av å sitte med den i fanget over lengre perioder. Eeen kommer iallfall ikke til å ligge urørt, det skal være sikkert og visst.

Studerte både ASUS Eee PC900 og Acer Aspire One før jeg bestemte meg for å gå for ASUS. Datakjeden hadde begge maskinene tilgjengelige for demonstrasjon, og jeg så raskt at det var førstnevnte som fanget interessen min. Ikke bare fordi den er penere, men også fordi den er bittelitt lettere, og har flash-lagring istedet for harddisk. Har alltid vært stor fan av Acer, men jeg syns de nye maskinene deres er noe klumpete. Acers mini-PC er dog noe sprekere, men siden litt av greia var at den ikke kostet allverden, og hovedsaklig skal brukes til tekstbehandling av ymse slag, gadd jeg ikke legge mer penger i idéen min. ASUS’ er liten, søt og lett, og det gjør den midt i blinken!

Ellers har jeg sikla en stund på en “messenger bag” fra Hilfiger, i lyseblå denim, og idag ble den med meg hjem. Ikke fordi jeg trengte en veske til, sånn egentlig, en mest fordi jeg trenger noe smart å dra med meg på skolen – som har plass til PC, et par skolebøker, A-plan og det jeg ellers måtte behøve å ha tilgjengelig. OK, jeg innrømmer det, jeg har egentlig brukt unødvendige penger idag, men jeg er fornøyd – og hadde det ikke være for denne forbannede hodepinen, så hadde jeg nok ruset meg på dagens shopping også.