For quite some time now I’ve been wanting a key necklace. I didn’t want the classic ones from Tiffany & Co., and I didn’t want it to be too big either. A couple of weeks ago we were in town, and I ventured into Gullfunn where I discovered this little beauty. I prefer my jewelery in .925 Sterling Silver as opposed to gold, so I was very happy to find this little key – although I didn’t pay very close attention to the label saying “Diamond”. I was planning on buying it for myself, but Øyvind beat me to it and gave me this gorgeous necklace as a gift.

I’ll admit to be frowning slightly at the price since .925 isn’t usually that expensive – still not really noticing the “Diamond” label – but it came with a chain and was from aha® Design, so I figured that might be the reason. When we arrived home I yet again opened up the box to admire the necklace, and this time I actually noticed the tiny little stones which the key was set with. Hm, stones? And then I suddenly realized that my key was set with diamonds! Diamonds. Imagine that.

I love it – in addition to the coolness of actually owning diamonds – thank you my sweet!

Photo © Shamini Thevarajah ’10

Imagine that, two years have passed already since I first posted my mysterious little collage in my diary. I was dying to let the whole world know that I had managed to land the most gorgeous and loving guy out there, but I couldn’t get myself to do it. Not without his permission, and I didn’t dare to ask. Well, somewhere along the line I worked up the courage, because I did tell the world – or at least all of my readers. That was two years ago already. Two years today. A lot has happened during these two years, we’ve moved in together, met the parents on both sides, bought an apartment where we just dreamed of living, gotten the cutest little doggie.. and lots more.

Today Øyvind brought me a gorgeous bouquet of red long-stemmed roses, along with a very nicely wrapped present. My guy is an observant one, because the gift contained one of the “Charming by Ti Sento” charms that I wrote about here. OK, I’ll admit I cheated a little. I gave him the catalog where I had most cunningly circled all of the charms I’d like for my bracelet. But this is where the observances apply, he had picked out a completely different charm! And not any charm either, a gorgeous silver heart with an arrow through it called “Cross My Heart”. I love it!

Later tonight he’s cooking us a three course dinner from scratch with a little inspiration from the book “Inn med sølvskje” by Anne-Kat Hærland (famous Norwegian comedienne) and Eyvind Hellstrøm (famous Norwegian chef). And I know that I’m lucky. Lucky to have a loving boyfriend, an aspiring master chef, a caring “dad”, handyman and techno-wiz – all in one. Oh, and he’s handsome too! Did I mention he’s mine?

I hope I’ll be writing these posts for years to come, that we’ll grow old together many years from now. No matter what happens we always find our way back to each other, back to the good times. And I love you, Øyvind. Now and forever. I hope you know that!

Photo © Shamini Thevarajah ’10

Ja, den med stor L. For ikke mange dager siden skrev jeg om hvordan planetene riktig har snurret min vei i det siste, og idag kulminerte det hele da jeg og Øyvind fikk tilslaget på leiligheten vi har siklet på siden vi fant den! Helt siden det ble sikkert at huseier her skulle selge leiligheten vi bor i nå har vi vært på utkikk etter et nytt sted å bo, og vi har vært på visninger. La meg bare si at det er mye.. lite vakkert der ute! Beklageligvis er det nå engang sånn at jeg på grunn av rullestolen har endel krav som ikke ville vært noe problem om jeg hadde vært funksjonsfrisk. Jeg har ikke tall på hvor mange nydelige, og relativt billige leiligheter vi måtte velge vekk enten fordi de enten var over fler etasjer, badet var lite som et bøttekott, eller rett og slett fordi bygget ikke hadde heis. Håpløst!

For omtrent to uker siden kom vi over en kjempefin leilighet som ikke bare hadde perfekt beliggenhet, men som også lå i første etasje. Det var heis i bygget, den lå sentralt, den var like stor som den vi allerede leier, og den så skikkelig fin ut. Store vinduer, stor terrasse, og ikke minst stort bad – men vi var skeptiske til at det var en to-roms. Vi hadde allerede diskutert fler ganger at vi burde hatt noe større, med bedre muligheter og kanskje et ekstra rom. Nå er det ikke å stikke under en stol at det er ganske håpløs planløsning i den vi allerede leier, selv om den så absolutt er flott, så vi bestemte oss likevel for å dra på visning. Som sagt, vi hadde allerede vært på noen andre visninger, og jeg var veldig forberedt på å finne noe helt annet enn jeg hadde sett på bildene i annonsen. Overrasket! Denne leiligheten var jo kjempefin helt på ordentlig, og jeg så umiddelbart muligheter for både det ene og det andre. Og badet, det var så stort at det nesten fortjener et eget innlegg!

Så idag var jeg med på min andre budrunde, og det var minst like spennende som jeg husket det. Ikke bare var det snakk om mye mer penger enn sist gang, men nå var det også snakk om fremtiden vår – og alle som kjenner meg vet at jeg hater å ikke vite. På usle 45 minutter var det hele over, og vi fikk beskjeden om at budet var akseptert og at leiligheten var vår! Så sinnssykt uvirkelig.. men så utrolig deilig! Overtakelsen skjer i begynnelsen av juni, og jeg gleder meg som en unge til å sette igang med flytting, innkjøp og innredning. Omsider kan vi gjøre akkurat som vi vil, henge opp bilder og anskaffe oss en aldri så liten pelsball.. etterhvert.

5. mai, 2009 – Øyvind og jeg har nemlig kjøpt oss leilighet sammen!

Igår var det nøyaktig et år siden forrige gang det var 18. januar – eller et år og én dag for å være helt eksakt, siden det jo var skuddår i 2008. Tenk, det har gått et år allerede! Et helt år siden vi satt på Dublin sammen med Bodil og Ingmar, og ble overfalt av gale islendinger (in a good way) – et helt år siden Øyvind og jeg ble sammen.

Når kvelden kom tok vi turen tilbake til Old Dublin Steakhouse, som jo er blitt stamstedet vårt, for å spise middag og kose oss. Dessverre viste det seg at Old Dublin var stengt, men at vi kunne ta turen innom Café Dublin istedet – den tilhørende puben som ligger vegg-i-vegg med restauranten. Det som var litt morsomt med det hele, var at vi på den måten havnet i samme lokale, ved samme bord, som for akkurat et år siden. Har sagt det mange ganger før, jeg elsker Old Dublin! Atter en gang ble det carpaccio og Farmer’s Potato Skins til forrett, Guinness Black Beef Stew og Blackened Sirloin til hovedrett, og den fantastiske Bailey’s Cheese Cake til dessert. Med en tilhørende Kilkenny, og det beste selskapet en kan tenke seg, ble det hele magisk!

På bildet under ser du den nydelige gaven jeg fikk av Øyvind, et armbånd som virkelig ikke kommer til sin rett på bildet. Selve lenka er mange små hjerter som er smidd i hverandre, og pynten består av “charms” i sølv, perlemor, og det jeg tror og mener er krystall. Det er aldeles nydelig, og jeg skulle gjerne brukt døgnet rundt, året rundt – men jeg vil jo ikke at det skal bli ødelagt av hverdagsbruk.

Jeg elsker deg, Øyvind min.

Foto: © Shamini Thevarajah ’09

Idag har Øyvind og jeg vært sammen i 6 måneder! Skjønner ikke hvor tiden blir av, jeg. Selv om det kjennes ut som om at vi har kjent hverandre for alltid, så virker 6 måneder som en herlig liten evighet.

Vet ikke om du har lagt merke til det, kjæresten min – men jeg annerledes nå enn jeg var da jeg flyttet hit. Bitene som danner hverdagen faller sakte men sikkert på plass, og du har mye av fortjenesten i akkurat det. Jeg har det bra sammen med deg, kanskje bedre enn jeg noen gang har hatt det, og jeg håper du har det like bra som meg – du er biten som fullfører puslespillet meg, og jeg er uendelig glad i deg, Øyvind.