Å stikke nesa ned i en varm pels..

Det går nesten ikke en dag uten at jeg savner dyrene mine. Kattene spesielt, men også chinchillaene som etterhvert ble en stor del av livet mitt over mange år. Jeg har fortsatt kontakt med mange i miljøet, og det hender rett som det er at de deler bilder, eller spør meg om ting - og det vekker savnet. Mange ganger skulle jeg ønske at jeg kunne samlet inn alle dyrene jeg har lånt ut til avl, og hentet noen av de jeg bestemte meg for å kvitte meg med da jeg ikke kunne ha dem stående hjemme lenger - men det går jo ikke, og tidvis gjør det vondt å tenke på. Det er likevel en trøst å vite at de fleste har det bra, noe de viser tydelig ved å legge på seg, og gi unger, men jeg skulle så gjerne hatt dem her.. hos meg. Hvem skulle vel trodd jeg ville savne å stikke nesa ned i en myk, varm chinchillapels?

Jeg har bestemt meg for å få tatovert på meg en chinchillafot etterhvert. Avtrykket skal være fra et av mine egne dyr, og det skal Gine forsøke å ordne for meg. Det er trist at jeg ikke tenkte tanken den gangen Olvon levde, for det er helt klart hans avtrykk jeg skulle hatt med meg resten av livet - men sånn ble det dessverre ikke. Dyrene kommer alltid til å bety veldig mye for meg, og derfor vil jeg bære med meg et fotavtrykk til ære for dyrene mine - som alle har bidratt på hver sine måter til å gjøre livet mitt så uendelig mye rikere.

Foto: Tellus Olvon © Shamini Thevarajah '03