Den siste tiden har jeg drømt mye – mye mer enn jeg har gjort på lenge, iallfall som jeg husker. Brorparten av drømmene har vært om Øyvind, i alle mulige merkelige settings – som feks. i denne ene drømmen hvor vi går sammen gjennom en vegg, og inn i en støvete, gammel labyrint som er full av spindelvev, før vi kommer inn i et stort rom ..tilhørende et slags hemmelig brorskap. Som alle vet, så kommer spindelvev gjerne med edderkopper, og Øyvind reddet meg fra hver eneste en av de fæle beistene. Natta etter drømte jeg nøyaktig samme drømmen, men denne gangen var det Paul Walker – og han dyttet meg oppetter alle veggene, sånn at jeg hadde fullt av ekle, svarte, kravlende edderkopper på meg. Og som om ikke det var nok, så nektet han å børste dem av meg!

Bortsett fra mine nattlige eskapader, så dagdrømmer jeg mye for tiden. Ser for meg et liv i Trondheim, et sosialt liv, et liv som student – og det er fine ting å dagdrømme om. Akkurat nå lurer jeg mest på hva neste steg er, for jeg vet liksom ikke hva jeg skal finne på for å få tiden til å gå. Alle vet at jeg er verdens mest utålmodige person, amongst others, og jeg hater å vente på at ting.. jeg venter på.. skal skje! Morgendagen burde gå med til å ta noen telefoner, og få avklart et par spørsmål jeg har, og så skal jeg i møte med NAV på tirsdag. Det blir litt spennende, for jeg er litt redd for at de kommer til å fortelle meg at de ikke har tenkt å gi meg noen som helst form for støtte, men vi får vel se hva som skjer.

La meg se, hva mer er det som skjer? Jo, jeg skal til Trondheim snart. Reiser hjemmefra torsdag, 22. februar, og tar dagtoget nedover til den o’store byen. Mandag, 26. februar, tar vi dagtoget opp igjen – og jeg er glad for et lite avbrekk i en ellers kjedelig hverdag. Jeg var egentlig litt tvilende til hele turen en stund, men jeg har bestemt meg for å dra, og for å nyte turen – og i tillegg har jeg en avtale med NTNU, om blant annet omvisning! Gleder meg, jeg.

Inatt hadde jeg en underlig drøm. Jeg drømte at jeg var på et slags LAN på en skole, og som vanlig var det for det meste gutter tilstede. Det var et annerledes opplegg, hvor det faktisk var satt inn vakthold for å passe på at folk kom seg til sengs når klokka var blitt mange nok, for å unngå våkenetter og påfølgende sykdom. Jeg husker jeg tok mobiltelefonen min, og gikk ut døra på baksiden, for å ringe eksen min IH. Jeg var konstant på vakt, for ikke å bli utelåst, men ingen kom – og jeg fikk ringt IH. Midt i samtalen ba han meg om å ta av meg ringen jeg bar (eks-forlovelsesringen), og heller ta på meg ringen jeg hadde fått av ham – en sølvring jeg hadde i et kjede rundt halsen. Jeg ble overrasket – hva skulle dette tyde på? Akkurat da kom en av vaktene ut, og ba meg legge på, jeg skulle vært i soveposen for lenge siden. Da jeg kom inn, oppdaget jeg at de fleste bare lot som at de sov, fordi de hadde planer om å feste – og idet vakten var ute av syne, ble det dratt frem en eske med tynne glassrør, fylte med irrgrønn og fluoriserende blå væske. Jeg fikk utdelt et blått rør, og omtrent samtidig som fornuften pirket meg på skulderen, og ba meg la det være – puttet jeg glasset i munnen, og inntok væsken. Bare sekunder etter overvant fornuften meg likevel, og jeg spyttet ut det jeg hadde igjen i munnen – og kort tid etter begynte det å svimle for meg. Igjen tok jeg med meg mobilen min, og vaklet ned i kjelleren for å ringe IH igjen – alle sansene mine sa at dette var et narkotikum jeg ikke burde hatt i meg. Han kunne fortelle at det var Speed, og at det var rimelig typisk for slike fester – for så bli sint på de som hadde gitt meg dette.

Og så våknet jeg.