Jakten på Leiligheten

Ja, den med stor L. For ikke mange dager siden skrev jeg om hvordan planetene riktig har snurret min vei i det siste, og idag kulminerte det hele da jeg og Øyvind fikk tilslaget på leiligheten vi har siklet på siden vi fant den! Helt siden det ble sikkert at huseier her skulle selge leiligheten vi bor i nå har vi vært på utkikk etter et nytt sted å bo, og vi har vært på visninger. La meg bare si at det er mye.. lite vakkert der ute! Beklageligvis er det nå engang sånn at jeg på grunn av rullestolen har endel krav som ikke ville vært noe problem om jeg hadde vært funksjonsfrisk. Jeg har ikke tall på hvor mange nydelige, og relativt billige leiligheter vi måtte velge vekk enten fordi de enten var over fler etasjer, badet var lite som et bøttekott, eller rett og slett fordi bygget ikke hadde heis. Håpløst!

For omtrent to uker siden kom vi over en kjempefin leilighet som ikke bare hadde perfekt beliggenhet, men som også lå i første etasje. Det var heis i bygget, den lå sentralt, den var like stor som den vi allerede leier, og den så skikkelig fin ut. Store vinduer, stor terrasse, og ikke minst stort bad - men vi var skeptiske til at det var en to-roms. Vi hadde allerede diskutert fler ganger at vi burde hatt noe større, med bedre muligheter og kanskje et ekstra rom. Nå er det ikke å stikke under en stol at det er ganske håpløs planløsning i den vi allerede leier, selv om den så absolutt er flott, så vi bestemte oss likevel for å dra på visning. Som sagt, vi hadde allerede vært på noen andre visninger, og jeg var veldig forberedt på å finne noe helt annet enn jeg hadde sett på bildene i annonsen. Overrasket! Denne leiligheten var jo kjempefin helt på ordentlig, og jeg så umiddelbart muligheter for både det ene og det andre. Og badet, det var så stort at det nesten fortjener et eget innlegg!

Så idag var jeg med på min andre budrunde, og det var minst like spennende som jeg husket det. Ikke bare var det snakk om mye mer penger enn sist gang, men nå var det også snakk om fremtiden vår - og alle som kjenner meg vet at jeg hater å ikke vite. På usle 45 minutter var det hele over, og vi fikk beskjeden om at budet var akseptert og at leiligheten var vår! Så sinnssykt uvirkelig.. men så utrolig deilig! Overtakelsen skjer i begynnelsen av juni, og jeg gleder meg som en unge til å sette igang med flytting, innkjøp og innredning. Omsider kan vi gjøre akkurat som vi vil, henge opp bilder og anskaffe oss en aldri så liten pelsball.. etterhvert.

5. mai, 2009 - Øyvind og jeg har nemlig kjøpt oss leilighet sammen!