Nå har jeg ventet i intens spenning på mandagen, og endelig var den her! Normalt er jeg ikke spesielt stor fan av mandager, men ingen regel uten unntak, vet dere. Fler av dere vet allerede at jeg er medlem av Renderosity, og at jeg poster 3D-bildene mine der, etterhvert som de er ferdige. For de av dere som ikke kjenner til Renderosity, så er det et slags community for folk som lager bilder, enten det er 3D, fotografier, eller hva det må måtte være av kunst – og jeg har lagt merke til at det er ca. 2000 medlemmer innlogget til enhver tid, uten at jeg kan si hvor mange medlemmer det er totalt. Her inne kan man se hva andre lager, man kan legge igjen en kommentar, man kan ‘merke av’ for favorittbilder, og selvsagt favorittartisterkan man bruke ordet ‘artist’ i norsk sammenheng også, eller blir det mer korrekt med ‘kunstner’?. Som artist mottar man da en mail med info om hvem som har lagt en til, og evt. hvilket bilde det er snakk om, osv. – som nybegynner finner jeg dette systemet svært morsomt, og ikke minst spennende, for min start på denne 3D-karrieren har nemlig tatt helt av! Allerede første uka rangerte jeg på 32. plass av 50 på lista over ukas “Favorite Artist”, og da hadde jeg aldri tatt i et 3D-program av noe slag før. Derfor begynte jeg sånn smått å tenke på min andre uke, og om jeg fortsatt kom til å ha en plass på lista, og jammen fikk jeg ikke verdens mest spennende mail idag også – denne uka rangerer jeg på 4. av 50 på samme liste! Hvor sinnssykt gøy er ikke det da?

Ellers skjer det egentlig veldig lite spennende i min hverdag. Mye av tiden min går med til å tenke på at det forhåpentligvis blir januar snart, selv om jeg gleder meg stort til den årlige 2. juledagsfesten, som forøvrig ikke ble avholdt ifjor. Det er alltid like spennende å treffe gamle skolevenner igjen, og denne festen pleier vel å være årets største fyllekule.. heldigvis ikke mange dagene igjen nå – hverken til festen, eller til vi entrer 2007 og dermed også januar.

Jeg må bare beklage på det sterkeste, folkens – oppfinnsomheten min har tatt slutt, og jeg kom ikke på noen god historie jeg kunne dra frem for å misbruke ordet “oppfinnsom” heller. For tiden strekker den stort sett ikke lenger enn til hvordan det neste 3D-bildet mitt skal se ut, og knapt nok dit – har ikke vært å flink til å poste bilder i det siste, men fortvil ei, jeg har ikke glemt løftet om en ny julebabe!

For de av dere som lurer på hvor det 15. adjektivet har tatt veien hen, så kan jeg opplyse om at André hadde en aldri så liten “brainfart”, som mine amerikanske slektninger gjerne ville kalt det. Hva som egentlig skjedde, kan dere lese om her – og legg gjerne igjen en kommentar til ham, om dere føler at det kan være på sin plass.

Dagens adjektiv er altså “støyende“, og det er pokker så passende for tiden. Jeg har nemlig problemer med CPU-vifta mi, av typen Thermaltake Blue Orb II. Den skal angivelig ha et max støynivåOK, dette teller ikke som et adjektiv, men jeg prøver meg likevel.. på ca. 17 dB, men det tror jeg ikke denne vifta har fått med seg. Tidvis høres det nemlig ut som om at hele maskina mi skal lette, og ta av – og jeg tror jeg er iferd med å bli hjerneskadd.. Den gir fra seg så mye støy at det surrer i hodet mitt lenge etter at jeg har flyttet meg ut av kroken min – og det er rimelig irriterende. Heldigvis er Egil den besteste bestisen i hele verden, og han har fiksa ny vifte til meg! Tenk, hadde det ikke vært for ham, så måtte jeg fortsatt å skrive innlegg, på innlegg, om den støyende vifta mi.

So, what else is new? Idag fikk jeg post! Jippi! Jeg elsker å få post. Nå hører det med til historien at jeg sjeldent, eller aldri, får post med mindre jeg har misbrukt Masterc.. Visa-kortet mitt først, men det faller i kategorien “bagateller”. Jeg fant nemlig en utrolig stilig, army-jakke med hette, på QXL – og det beste av alt var igrunn at den rekker til midjen! Jeg hater å ha lange, tjukke jakker, som ligger i store klumper bak ryggen min, sånn som jeg sitter. Problemet mitt er jo bare at disse midje-jakkene er umulige å få tak i dersom det ikke er på moten, og dermed blir jeg like henrykt hver gang jeg kommer over en. Army-motiv er vel kanskje ikke førstevalget mitt innen motiv, men den var faktisk meget kul, så jeg er godt fornøyd. I tillegg kjøpte jeg ei svart jeans, med gulltrykk på baken, og nedover det ene låret. Sånn utover det, så fikk jeg en pakke som skal bli en julegave – så den kan jeg ikke skrive noe om her. Ja, og som om ikke det var nok, så hadde jeg besøk av Geir-Ove i hele dag – og han hadde jammen med julegave til meg! Nå vet jeg hva det er da, for han “forsnakka” seg på en måte – men det var jo midt i blinken til meg da.

… så fuktig at det halve kunne vært nok! Skal det aldri slutte å regne?

Først spekulerte jeg veldig på hva André egentlig tenkte med å gi meg et adjektiv som “radioaktiv“, selv om jeg jo forsto sammenhengen med innlegget hans, men så fant jeg plutselig ut at.. oi, jeg hadde jo faktisk en meget passende episode på lager. Forresten André, mamma er enig med deg i tankene rundt strålefare – helt uten det minste inntak av alkohol, og jeg for min del skjønner ikke helt dealen med Narvik vs. Hiroshima? På en annen side skjønner jeg ikke helt dealen med den steink*ken som er plassert midt i lyskrysset på Fausk(e) heller. Kanskje det bare er jeg som ikke har sansen for kunst?

Tilbake til adjektivet. “Radioaktiv” fikk meg nemlig til å tenke på en episode for noen år siden, hvor jeg og eksen min Håkon, var på Finnskogenfor de som ikke vet hvor dette er, så er det like ved svenskegrensa, lengst inni skauen.. en tur, for å besøke faren og tanta hans. Siden huset ligger såpass kort vei fra grensa, bestemte vi oss for å ta turen inn til Sverige for å handle mat, og sånt. Dette er da ca. 6 år siden, så jeg husker ikke helt hvordan det var, men greia var at vi skulle lage et eller annet med egg – og kom hjem med en stor kartong, med god holdbarhet på datoen. Ettersom det er bedre å være føre var, så kakker jeg alltid egg på et tefat eller lignende først, og jeg ble mildt sagt sjokkert over synet som møtte meg. Egget var nemlig selvlysende grønt på farge! Vår første tanke var jo at eggene var gått ut på dato, men det var de altså ikke – og ei heller luktet det noe spesielt av dem, så de kunne umulig være dårlige.. men snakker om å se radioaktive ut! Det hele endte iallfall med at alle de radioaktive eggene gikk i søpla, for ingen av oss turte spise dem – kanskje hønene som stod bak var space-chicken?.. nei, vent.. de var sikkert importerte fra Hiroshima!

Ha en superflott Lucia-aften, alle sammen!