Back on track?

For første gang på kjempelenge føler jeg virkelig at livet mitt beveger seg i riktig retning - og jeg er glad! 2. desember ble en minneverdig dag for meg, for vedtaket fra kommunen kom i posten! Absolutt grunn til å feire, for det hadde jeg IKKE trodd, jeg tror jo ikke akkurat på julenissen.. Som om ikke det var nok for å "make my day", så kom endelig ADSL-modemet mitt i posten, og en konvolutt med brukernavn og passord - og den 12/12 blir jeg omsider koblet på linja mi. I tillegg fikk jeg en stor forsendelse med chinchillafôr av typen Bello, og jeg gleder meg til å starte på dette merket, for å se om dyrene mine liker den bedre - og ikke minst se om jeg klarer å få bukt med alle problemene jeg tror har skyldtes fôret.

Kretatur på trappene?

Forkjølelsen min var heldigvis bare det, nettopp en forkjølelse, og ingen verre - bank i bordet. Det tok nøyaktig en uke fra jeg kjente det, til jeg var frisk igjen, selv om jeg fortsatt kremter litt nå og da. Jeg er bare lykkelig for at det ikke var årets sykehusinnleggelse, og jeg ser igrunn ganske lyst på fremtiden min. Hadde en av mine siste prater med Marit idag - hun mente vi skulle snakkes en gang til før jul, og deretter en gang til på nyåret.. Tror jeg kommer til å savne henne, og pratene våre, jeg. Selv om det kanskje ikke bidrar til å forandre noe i livet mitt, så har det hjulpet meg mye å snakke med henne, å sette perspektiv på ting.

Var på Innhavet på lørdag som var. Vet ikke helt hva jeg planla å oppnå med det - snakke med Per Magnus? Vel, det funka jo usannsynlig dårlig. Han satt ikke i kassen engang, så jeg bestemte meg for å ha litt guts.. og banket på døra til kontoret hans. Han kom ut, sa hei, vi utveksla et par setninger, og så gikk han for å jobbe mer. Urk, jeg vet ikke jeg - noen ganger jeg er så sikker på signalene fra ham, og andre ganger tror jeg at jeg tuller med meg selv. Må vel sikkert bare trøste meg med at alt har en mening, og at om han skal bli min - så blir han vel det, før eller senere.

Har snakka med mamma om denne Kreta-turen, og jeg har bestemt meg for å bare drite i assistentene mine når det kommer til reisen. Jeg skrev derfor en etterlysning på MSN'en min igår, med følgende tekst: "Etterlysning: sterk gutt som kunne tenkt seg 14 dager på Kreta sammen med meg - gratis tur, men må kunne hjelpe meg med løfting!", og allerede har 13 stykker meldt seg frivillig til å bli med, og hjelpe meg. Han ene er en gutt fra Bodø på 21 år, som jeg faktisk ikke kjenner (han er en kamerat av en kamerat) - og til og med han sa at han trodde det ville vært koselig, og lærerrikt å kunne hjelpe meg på en slik tur. Han la også til at om det bare hadde vært snakk om gratis tur, så hadde han ikke hatt samvittighet til å være med. Det som forundrer meg, er jo at dersom en ukjent gutt på bare 21 år kan ha den innstillingen - hvorfor kan ikke da mine assistenter ha den samme? Marit mente at det var et godt spørsmål. Vel, jeg har iallfall spurt Lars - men ettersom han skal inn til operasjon med kneet sitt nå den 30., så er det jo ikke sikkert at han blir frisk nok til å kunne reise med meg utpå nyåret, men jeg håper. Han ville iallfall gjerne være med meg, om jeg ville ha ham med, og jeg kunne ikke tenke meg en bedre kamerat å reise med! Vi klikker så utrolig bra, og jeg er helt sikker på at det ville blitt en utrolig koselig, og ikke minst morsom tur. Vel, jeg har sett meg ut leilighet her: http://www.annaview.com/, men jeg vet ikke enda om vi blir boende på nordsiden eller sørsiden av øya. Jeg forelska meg iallfall totalt i utseendet på disse leilighetene!

Oh, og broder'n er hjemme! Han var her i helga, så vi har spist både pinnekjøtt og ribbe allerede - årets første runde, gitt.

Forkjølelse, og kommune-helvete

Tro det eller ei, men jeg har visst gått hen og blitt forkjøla! Jeg håper iallfall det er det.. våkna med vondt i halsen, og så har jeg bare nyst og nyst hele dagen.. Har dog dytta i meg masse honning, så jeg håper jo at jeg har kverket endel, om ikke alle, basillene som ville bosette seg. Har ikke tid til å bli syk nå! Det funker rett og slett bare ikke..

Anyway, jeg var i dette omstridte møtet med kommunen idag - og forventet at det skulle være det samme helvetet som alltid, MEN det var det ikke! Av en eller annen sjuk grunn, som forøvrig lukter ugler i mosen, har kommunen bestemt seg (det skal lages et vedtak) for å la ULOBA overta arbeidsgiveransvaret for mine assistenter, og la meg få lov til å gå inn som andelseier. Dette er noe jeg har villet lenge, men kommunen har sagt nei frem til idag - og naturlig skeptisk som jeg er, så stiller jeg meg temmelig avventende til å sprette champagnekorken.. enda. Vi får se, jeg kommer garantert tilbake til dette etterhvert som jeg hører noe - har en telefonavtale med kontaktpersonen for Nord-Norge på mandag. Mer info: http://www.uloba.no/ - tror det vil løse en hel haug med problemer å kunne forholde seg til en arbeidsgiver som VET hva de snakker om, og som har mange års erfaringen på dette feltet.

Utover dette, så har jeg fått invitasjon til ei helg i Narvik. G. lurte på om jeg ville komme, sånn at vi kunne bli bedre kjent under bedre omstendigheter enn sist vi møttes, og det har jeg igrunn lyst til. Så, om ingenting uforutsett skjer, så skal jeg oppover første helga i desember. Har fått tilbud om å sove hos ham også, men jeg vet ikke helt hva jeg gjør med den saken..

Bodøtur, og klesshopping

Var i Bodø igår, hadde nemlig fått en "hastetime" hos Hjelpemiddelsentralen, for utbedring av stolen min. Vet ikke om jeg kan si at vi fikk utrettet så utrolig mye, men denne ergoterapeuten virket iallfall som ei som hadde tenkt å ta tak i ting, og hun henvendte seg til meg for å finne ut hva jeg mente om dagens situasjon. Det er jeg jo overhodet ikke vant til fra den kanten - så sånn sett er jeg fornøyd. Nå skal vi bare se om jeg får meg en ny elektrisk stol, og litt sånt - for ikke å snakke om en ny bil. Og da skal jeg pokker meg ta sertifikatet med det samme! Huhei, da blir veiene utrygge, for da skal jeg ut og kjøre - og gjett om jeg skal kjøre! Hadde heldigvis fått inn noen penger, så jeg hadde med meg til Bodø for billetter og sånt - hadde jo ingen planer om å handle noe som helst.. men så kom jeg på at Therese hadde 30-års dag på mandag som var, så jeg kjøpte et sølvarmbånd til henne med svarte steiner, og perler på. Og så fant jeg et glasshjerte (minste størrelsen) i bronsje og i mørk rosa, som jeg kjøpte for å henge på armbåndet mitt. Deretter stakk jeg innom Cubus for å se etter en dressjakke jeg hadde sett i Oslo, og ikke klarte å få ut av hodet - men den hadde de selvsagt ikke i min størrelse. Akkurat da jeg skulle gå ut, så så jeg dén lekre fuskepelsjakken i "hvit mink", og den kunne jeg jo selvsagt ikke gå fra! I tillegg så oppdaget jeg en prøvedukke som hadde på seg denne jakken, og et langt svart skjørt i litt sånn sigøynerstil, så jeg måtte jo nesten kjøpe det og - og et skjerf til mamma. Skal si at det tok hardt på kontoen min - men jeg må jo leve opp til at jeg er jente, sant? *lage søte unnskyldninger*

Det morsomste skjedde jo likevel da vi skulle ned på Sentrumsterminalen for å kjøpe båtbillettene hjem. Stilte meg i køen, og da det ble min tur sa jeg hvor jeg skulle, og at jeg skulle ha en halv, som vanlig. Ettersom man må skrive seg inn før man reiser, så gav jeg ham kortet mitt slik at han kunne skrive av navnet mitt - jeg gadd jo ikke stå der og stave, sant. Så han tok kortet, noterte navnet mitt, gav meg billettene, og sa: "Det var det". Jeg ble litt usikker, så jeg rynket øyenbrynene, kikket på ham, og spurte: "...skal jeg ikke betale for meg?". Stakkars mann, han ble dritrød i kinnene, smilte sånn forlegent, og så: "ehm.. det var det lange navnet ditt som satte meg ut..". Jeg måtte le litt, og fikk betalt billetten min. Da jeg kikket på kvitteringen, oppdaget jeg jo at jeg hadde betalt for en hel billett, så jeg måtte gå tilbake igjen, og 'klage'.. Gjorde jo ikke saken bedre at han faktisk er ganske kjekk!

Vel, nå tror jeg at jeg skal slenge på en film.. og manne meg opp til møtet jeg skal i med kommunen imorra. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg, for den siste mailen var så utrooolig smørblid, og det tyder på ugler i mosen. Får vel se imorgen, tenker jeg.