Nachspiel? Say what?

Det dukker stadig opp nye, og spennende begivenheter som kan føres på lista over "ting-jeg-ikke-hadde-gjort-før-jeg-flytta-til-Trondheim", og dette er en av dem;

Det hele begynte vel egentlig på fredag, med at jeg og Øyvind hadde bestemt oss for å ta en tur på kino for å se Tim Burtons "Sweeney Todd: The Demon Barber of Fleet Street", og deretter gå ut og spise en bedre middag. Jeg vant nemlig billetter til en valgfri premiereforestilling i en konkurranse på Studentradion, og da ble det til at vi valgte å se denne filmen. Nå er jeg ikke hardbarka Tim Burton-fan, så jeg var noe skeptisk til hele greia, og det viste seg rimelig fort at dette ikke var en film som falt i smak hos meg. Hadde det ikke vært for at den var småspennende hver gang en hals ble kuttet over, og at nabomannen i kinosalen reagerte kraftig ved å holde seg for øynene og snu seg vekk i avsky, så tror jeg at jeg kunne sovna av kjedsomhet. Nå skal det sies at jeg ikke er en av dem som dyrker "A Nightmare Before Christmas" eller "The Corpse Bride", men begge de to filmene er helt OK animasjonsfilmer, og jeg valgte derfor å gi "Sweeney Todd" en sjanse. Dessuten er det alltid koselig å dra på kino sammen med Øyvind, uansett om filmen viser seg å være bra eller ikke.

Etter filmen bestemte vi oss fra å vike littegrann fra vårt vanlige mønster, og fant ut at vi skulle ta kveldens middag på restauranten Nattergalen. Ingen av oss hadde vært der før, og menyen så igrunn både rikholdig og spennende ut, så vi bestemte oss for å teste det ut. Jeg ble ikke spesielt imponert. Jeg bestilte grillspyd av kylling, med potetbåter og hvitløks- og chilisaus, men det var virkelig kjedelig og smakløst. Til dessert gikk jeg for min vanlige Creme Brulée, og jeg tuller ikke når jeg sier at den smakte varm bolledeig. Seriøst. Fikk til og med Øyvind til å smake, og han var helt enig med meg. Varm bolledeig. Urk. Det skulle dog vise seg at kvelden tok seg opp kraftig! Vi hadde sånn halvveis avtale om å treffe noen folk ute, og ble sittende på Nattergalen og ta oss et par drinker. Klokka tikket avgårde, og vi snakka om å stikke på Café Dublin istedet, men det var et skikkelig bedritent vær ute, så vi ble bare sittende. Etterhvert begynte en DJ å spille, og det ramla stadig inn folk - og alt i alt var det slett ikke så verst å sitte der. Etter å ha hengt på Nattergalen til de stengte lokalet, og faktisk måtte kaste oss ut¹, så bestemte vi oss for å dra hjem til Håvard for nachspiel - er merkelig hvordan det alltid frister med mer alkohol, og mer fest selv om man egentlig vet at man har fått nok, og vel så det? Nachspielet tok vel aldri helt av, for jeg tror vi var ganske trøtte alle sammen - men klokka ble altså hele 7 på morrakvisten før vi ramla inn døra her, og det kjentes på kroppen.

1. .. det frista virkelig ikke å stå ute og vente på taxi!