Kunsten å gjøre tanker om til ord

...where do you go when you're lonely?

Merkelig med det, man lærer mye av alt man gjør - og det er ikke alt som er like morsomt å oppdage. En av de tingene jeg har lært meg de siste årene, er å stole på intuisjonen min.. og akkurat nå skulle jeg igrunn ønske at jeg ikke hadde bestemt meg for å gjøre nettopp det. Hvorfor? Vel, den forteller meg ting jeg ikke vile høre, ikke vil vite, ikke vil tenke. Livet mitt er fortsatt på vei i riktig retning, men selvsagt er ikke alt rosenrødt, som i eventyrene - i hvems liv er de vel det? Jeg liker bare ikke følelsen av at jeg er iferd med å miste noe som jeg ikke vil miste, for alt i verden. Hadde en.. samtale med G. isted - og jeg kan ikke sette ord på hvor mye det egentlig betyr for meg at han er ærlig med meg, uansett hva det gjelder, men likevel gjorde den meg usikker. Ikke usikker på meg selv, eller ham - men usikker på hvorvidt han trenger enda en ting i livet sitt som kan han fruste over (kan igrunn ikke si mer om den saken). Dette er vanskelig - jeg føler meg så.. i ett med ham, men jeg har jo alltid vært sånn at jeg lar andre menneskers ve og vel gå foran meg selv, og det er ikke noe annerledes denne gangen. Misforstå meg rett, jeg sier ikke at han ikke hadde hatt det bra sammen med meg, men at det kanskje ikke er verdt det, fordi et forhold både roter opp i gamle ting, og krever noen omveltninger.

Hm, jeg kan ikke skrive mer om dette nå - jeg trenger tenke litt mer, vet ikke hvordan jeg skal gjøre tankene om til ord.