“Æ E E LØVVA”

Nå har jeg utsatt dagbokskrivingen min en stund, men jeg har tenkt, tenkt og tenkt mer. Det er liksom å sette ord på de samme tankene som ikke helt fungerer, men på en annen side burde jeg vel prøve, for min egen del iallfall. Vet ikke hvor mange ganger jeg har startet på et innlegg, både her og i papirutgaven min - men det har bare endt med at jeg enten har slettet alt, eller bare kastet fra meg pennen og boka, og funnet på noe annet. Lurer på hva jeg er redd for, jeg. Kanskje jeg engster meg for at noen skal dømme meg for at jeg tenker, og føler det jeg gjør? Merkelig egentlig, ettersom jeg virkelig ikke bryr om hva andre tror og mener..

Here goes, alt dette handler om G. (nei, ikke samme G. som tidligere) - en kamerat fra gammelt av, som dukket opp igjen som troll-i-eske. Kamerater har en tendens til å gjøre det med meg, men denne gangen var det annerledes egentlig. Jeg er jo medlem av Blink, og er innom ganske ofte for å se om det skjer noe spennende der - Blink er jo en morsom site, ettersom det er endel folk der som jeg kjenner på ordentlig. Vel, Truls - en kompis fra IRC - hadde vært innom profilen min, og bare for å se om han hadde noen på vennelista si som burde være på min, så måtte jeg nesten sjekke - og der, utav det blå, var G.! Jeg har tenkt endel på ham i disse årene siden vi snakket sammen sist - merkelig egentlig, men han var en av dem som jeg ikke hadde glemt fra mine tidiligste år på IRC. Jeg bestemte meg for å sende ham en "b-post" for å se om han kjente meg igjen, og ikke minst svarte, og det gjorde han! Jeg fikk MSN-adressen hans, og la ham selvsagt til med en gang - og siden det har vi vel snakka endel sammen.. *host*.. OK, mye! Både på MSN, SMS og telefon, og jeg elsker hvert eneste sekund av tiden jeg kan høre på stemmen hans, dialekten hans, og alle de søte tingene han sier - selv når han kaller meg teit.