Wow, jeg har døgnet!

Og her sitter jeg.. trøtt, gjespende og kald. Hvorfor? Vel, inatt engang bestemte jeg meg faktisk for å døgne for første gang i mitt liv, i et tappert forsøk på å snu døgnet mitt tilbake det det som er relativt normalt. Det funker ikke å sitte oppe til 06:30 - 07:30, og deretter sove til 17:30 på ettermiddagen, man går glipp av det lille dagslyset vi har jo! Ikke at det spiller noen stor rolle sånn egentlig, for jeg gjør jo ingen spesielt om dagen, men jeg går jo glipp av Therese sine vakter.

Neste lørdag, altså om 8 dager, skal vi på julebord på Kong Sigars. Og om jeg har skrevet dette tidligere, så ber jeg om unnskyldning for det - men jeg er så trøtt at jeg nesten svimer av igjen. Fant antrekket mitt, og denne gangen ble det en kort svart og rød glinsende kjole, med svart blondejakke over. Regner med at jeg tar svarte strømper og de svarte støvlettene til - tror det kan bli bra. Litt usikker på om jeg skal gå for "søt og uskyldig" eller "sexy og 'goth'", vi får se hva humøret tilsier der og da. Må iallfall prøve kjolen først uansett, for jeg vet ikke om den passer fremdeles. Gleder meg, og Therese sa hun hadde snakka med Alex og Line, Peter og jeg tror det var noen andre også, som også skulle. Blir så bra!

Oh, and guess what? Jørgen ringte til NSB idag, og fikk ordna seg 150,- billetter, så han kommer på besøk til meg i januar (antar vi). Det gleder jeg meg iallfall til, han er jo så søøøøt. Heh, det er slett ikke ofte man kommer over en fyr som har alt - utseendet, sjarmen, kroppen, humoren, stemmen og glimtet i øyet. Jeg elsker å snakke med ham, og han er bare kulest. Klart det er skummelt å møte nye folk, det er det jo alltid, men.. det er ikke like skummelt som det var, og går vi like godt overens IRL som på nett, så kommer det til å bli et morsomt besøk.

Idag var dagen for årets andre pinnekjøttmiddag!

Litt av alt

Var på Innhavet idag, sammen med mamma, pappa og Inger-Anne, og når vi kom fram møtte vi også Therese, Iselin, Tanja, Tuva og Bibbi. Meningen var at vi skulle ta en kaffe, men vi endte jo opp med å spise middag der - og jeg spiste den samme sprøstekte kyllingen som jeg pleier. FD var forresten ikke på jobb idag heller, utrooolig kjedelig. Han har jeg nemlig hverken sett eller snakket med siden "trekant-dramaet", eller foruten på den siste festen på Pinters da. Vel, spiller ikke noen stor rolle, tror han unngår meg. Hva slags gutt unngår to jenter som takker ja til en trekant som han selv har foreslått? Åh, jeg fant den nye Pringles'en på butikken, så jeg skal teste den etterhvert; "Spring Onion & Feta Flavour".

Ellers kom faktisk linsevæska mi igår, og de nye linsene mine idag! Jeg har ikke testet dem enda, men det kan hende jeg dytter dem inn imorra, og så får vi se om man ser noen forskjell. Jeg håper jo det, men jeg er ikke altfor optimistisk egentlig. På bildet til høyre ser man jo hvordan ei med medium farget hud, og mørke øyne skal se ut med disse linsene. Jeg syns de ser så tøffe ut, nesten som ulveøyne i annen farge bare. Jeg blir lykkelig om mine blir sånn!

Nå har jeg egentlig tenkt å legge meg straks. Jeg skal bare skrive ferdig dagboka mi, og se de siste minuttene av "The Kid" også. Drakk meg god og brisen igår på Guinness, så jeg kom meg ikke i seng helt med det første. Så ble jeg vekket halv ti imorrest, ettersom vi skulle ut, så jeg er helt utslitt nå. Holdt på å sovne isted, men jeg klarte tvinge øynene opp litt til. Imorgen kommer iallfall Torill for å hente Chaos og Milonka, og det blir bra! Jeg håper hun har med seg penger til meg også, for det trenger jeg kinda nå. Kanskje hun forelsker seg i et par til?

Og så har jeg bare lyst å fortelle hele verden at Jørgen er übersexy, og kulest av alle! Han er det, jeg tuller ikke altså, og jeg er utrolig glad for å ha ham som kompis. Gleder meg masse til vi engang treffes, det må bare bli kanonbra! Jeg skal holde løftet mitt, jeg - så sees vi kanskje snart.

Bittersøte følelser og mystiske Levi’s bukser..

Jeg venter fortsatt på en liten melding fra Jostein, selv om jeg egentlig ikke tror noe på at den kommer. Nicket mitt på MSN er for øyeblikket "HotnSweet - [ J. S. - Hope is eternal ] - det sier igrunn sitt, gjør det ikke? Jeg skjønner seriøst ikke hvordan jeg kom meg opp i denne smørja, men det spiller vel egentlig liten rolle, sålenge jeg er her. Er på en måte litt deilig også, jeg får sånne blaff av søte fakter han hadde, og da kan jeg ikke annet enn å smile. Han gir meg sommerfugler i magen også! En deilig følelse jeg ikke har hatt på en stund - deilig, men bittersøt. Hater å innrømme det, men jeg er redd for at jeg er forelsket.

Anyway, for å snakke om noe ganske annet.. så mailet jeg Kristian igår natt og fikk ham til å opprette dette subdomenet. Jeg fant ut at det var mye kulere å ha dagboken på diary.shamini.net, og så designet jeg en forside jeg selv ble meget fornøyd med. Brukte et bilde av Book of Shadows'en min, som er spesiallagd til meg av Brahms Bookworks i USA. Den fins det bare én av, og den er min, så hvorfor ikke bruke den til å symbolisere dagboken min? Ellers lagde jeg en lignende logo som jeg har på hovedsiden, og endret litt på fargen. Ble ganske bra, og i tillegg endret jeg litt på oppsettet av årstallene, ettersom siden ville blitt ufattelig lang etterhvert som årene passerer.

Til eieren av de mystiske Levi's buksene;
Vennligst meld deg snarest, slik at du kan få buksene dine tilbake!

“Love blinds”, eller noe?

Sitter her og hører på The Verves "Bitter Sweet Symphony". Har akkurat sett "Cruel Intentions", og den var akkurat like bra som jeg husker at den var. Vet ikke hva det er med den filmen, men jeg kan se den om og om igjen.. Nå er jo ikke Ryan Phillippe det verste man kan hvile øynene på heller.

Jeg skrev en melding til Jostein her på onsdag, må det vel ha vært. Det begynte nemlig å snø, og jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg. Jeg sendte: "Håper dette er rett nummer, ikke bli sint.. Det snør! Og jeg tenker på deg.. Takk for koselig tur hjem.. Klem, Shamini.", og trodde egentlig ikke at jeg skulle få svar. Ikke så lenge etterpå kom: "Takk for hyggeli mld. Joda d e rett nr." - og jeg må innrømme at pulsen steg 10 hakk. Jeg ventet en dag, prøvde å finne på noe mer å skrive til ham, ettersom han ikke gav meg sjansen til å svare på noe, men etterhvert ble jeg dristigere og på fredag sendte jeg: "Husker du det jeg sa om snus? Vel, jeg tar det tilbake.. Jeg har falt totalt for deg, tross alt.. Du er utrolig sjarmerende, med et nydelig smil.". Jeg vet ikke helt hva som gikk av meg, men jeg følte at det var det eneste rette å gjøre, og på sett og vis mener jeg fortsatt det. Jeg hadde ingenting å tape på det, ser ham neppe igjen mer uansett - og nå vet han at jeg liker ham, så valget er hans. Enten kan han ta kontakt med meg, eller så kan han ignorere meg. Jeg har ikke fått noe svar enda, men det kan jo være mange grunner til det enda - uten å male fanden på veggen, som det så fint heter. Vel, jeg venter, men forventer meg ingenting. Svarer han, så tar jeg det derfra.

Ellers har jeg gjort en annen morsom ting idag. Jeg har nemlig bestilt meg et nytt par med fargede kontaktlinser! Denne gangen bestemte jeg meg for å teste ut Freshlook Radience Autumn, og jeg tror de kan bli ganske stilige på meg. De er sånn gyllenbrune, med mørkebrun ring ytterst. For meg lignet de på en måte rovdyrøyne, så jeg håper at de vil vise på meg. De er "opake", som visstnok bryter lyset på en slik måte at de forandrer en mørk øyenfarge totalt. Egentlig utrolig stilig, dersom det funker - og gjør det det, skal jeg bestille meg et par med Acuvue 2 Color Opaques Sapphire Blue, også meget tøffe, og må bli helt rå på meg. Det kuleste var egentlig at de ikke kosta mer enn 199,- for et par månedslinser med både farge og styrke, som er vanvittig mye billigere enn dem jeg kjøpte hos optiker, og som var dritstygge.

Og idag var dagen for årets første pinnekjøttmiddag!

Forelska, igjen? :P

Ja OK, så har jeg kanskje et problem. Er det mulig å forelske seg i noen på 3,5 time? Jeg mener at det ikke er det, mens Rune mener at det er mulig. Hva for rolle spiller det egentlig, når jeg garantert aldri kommer til å se ham igjen? Argh, jeg klarer det utroligste.. Tror jeg har gjennomgått ambulanseturen 150 ganger i hodet, og jeg klarer jo ikke å la være. Tenker på alt vi snakket om, alle uttrykkene hans, smilet hans, øynene hans, alt han sa til meg.. og det kan vel ikke bety så mye mer enn en ting? Eksisterer faktisk "kjærlighet ved første blikk"? Nei, kan noen være snille og ta meg i nakken nå? Please? Herregud..

Han var jo veldig snill da - han ville legge ullpledd under meg på båra, fordi jeg lå vondt, men det turte jeg ikke. Jada, jeg er feig, men hadde jeg ikke vært iallfall litt tøff, så hadde jeg aldri fått ham som selskap på tur hjem. Det var nemlig mamma som skulle sitte sammen med meg bak, men jeg kunne bare ikke la sjansen gå fra meg - og sa at det igrunn var mye mer interessant å ha ham bak sammen med meg. Jeg fikk viljen min, mot alle odds, og mamma satte seg foran sammen med han som kjørte. Kan ikke si annet enn at jeg storkoste meg i Josteins selskap, og noe ved ham har jo gjort at jeg har mistet forstanden fullstendig. Han var lys, kanskje 170 høy, blågrå øyne og et aldeles dønn sjarmerende smil med litt skjeve hjørnetenner - de herligste tennene jeg har sett, ever. Det var noe med munnen hans, måten han 'knep' munnen sammen idet han liksom husket på at han ikke hadde perfekte tenner. Og utrolig vakre hender, som er noe av det første jeg legger merke til hos en gutt. Han hadde perfekte hender.

Vi snakket om snusing en eller annen gang på turen, fordi jeg fortalte ham om et eller annet som jeg ikke husker akkurat nå, hvor jeg også fortalte ham at "det hjelper ikke hvor fin en fyr er dersom han snuser, for da ramler han i kurs hos meg uansett".. Vi begynte å diskutere hva som var best av snus og røyk, og han holdt fast på at snusing var mye bedre, spesielt for folk rundt en. Litt senere sier jeg litt spøkefullt; "kan ikke du være igjen hos meg, vi kan bare si at jeg ble veldig syk?", hvor han svarer meg med å le litt, og jeg fortsetter: "snuser du?" og gliser. Jeg visste egentlig svaret, for snusere holder leppa annerledes enn folk som ikke snuser, så det var litt med vilje at jeg spurte. Han svarte noe nervøst, og smålo; "uhm... eh... øhm... nei?.... eh, jo, jeg gjør vel egentlig det..", tydelig brydd, og igjen måtte jeg le. Så uendelig søt.

Jeg var så sinnsykt trøtt på turen, så jeg gjespa så tårene spratt - da ville han at jeg skulle legge meg og sove litt, han skulle passe på meg, sa han. Jeg kunne ikke kaste bort verdifull glane-tid, så jeg avslo pent. Søt igjen! Da vi kom hjem var det første han sa: "utrolig fint hus du har..", da måtte jeg smile igjen - og da jeg skulle av båra, tok han meg i armene sine, rødmet litt, og var så redd for å gjøre noe galt. Jeg tror han spurte 100 ganger om jeg var sikker på at det gikk bra, og han la meg forsiktig ned i lenestolen i stua. A Kodak Moment? Skulle ønske det hadde vart lenger jeg.. må ærlig innrømme at jeg ikke får ham ut av hodet.

These words are my own, from my heart flown...
Iloveyou iloveyou iloveyou iloveyou...